Gavepress og gavemas

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Eller lag avtale om å drite i pris.

Jeg ville gått fullstendig i baklås om jeg skulle være pålagt å bruke 300 kroner (eller 100, eller 500 for den del) på en gave. Jeg ville trolig strøket folk av gavelista tvert hvis de hadde prøvd seg med å innføre en slik regel. (Og jeg er ikke gjerrig når det kommer til gaver, så det har ingen ting med å spare penger å gjøre for min del.)

Dette er snakk om til barna og jeg syns det er helt ok. Hadde en voksen krevd at jeh skulle bruke så og så mye på de hadde de ikke fått noe.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Dette er snakk om til barna og jeg syns det er helt ok. Hadde en voksen krevd at jeh skulle bruke så og så mye på de hadde de ikke fått noe.

Personlig ser jeg ikke forskjellen og hadde reagert like negativt på prisgrense til ungene. Jeg har min egen prisgrense, så klart, men jeg vil ikke at den skal styres av noen andre.
Men det er jo min preferanse. Jeg synes ikke det er galt på noen måte med slike avtaler, så lenge begge parter er komfortabel med det.

[millact]

HI: Jeg skjønner deg veldig godt. Forsøker å finne noe til mottaker som jeg tror de blir glad for, og så blir det ikke nøyaktig likt alltid, ikke mellom mine egne engang.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Personlig ser jeg ikke forskjellen og hadde reagert like negativt på prisgrense til ungene. Jeg har min egen prisgrense, så klart, men jeg vil ikke at den skal styres av noen andre.
Men det er jo min preferanse. Jeg synes ikke det er galt på noen måte med slike avtaler, så lenge begge parter er komfortabel med det.

Det hadde jo løst problemet i HI f.eks. Da hadde ikke noen plutselig hatt 2-300 kroner til overs på en gave. Da har man satt en øvre grense. Det vil alltid være noen som føler på dette med pris på gaver. Alltid.

Og syns det er helt ok at andre gjør det på endre måter, men for meg personlig er det deilig slippe tenke på dette.

[Balanse]

Jeg hadde tenkt å skrive omtrent det som Teofelia skrev. Jeg leter etter gaver jeg tror vil slå an, og kjøper etter det og hvordan lommeboka har det akkurat da.

Poenget for Fibi er vel ikke hvordan ting burde være, men hvordan de er. Jeg tror ikke svigerfamilen bevisst mener å være hverken kjipe eller utakknemlige. Kan du ikke gjøre det du føler mest for, Fibi, om det er å snakke med dem på en positiv måte, eller bare gi etter godt hjerte og evne for så å ignorere reaksjonen?

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Jeg hadde tenkt å skrive omtrent det som Teofelia skrev. Jeg leter etter gaver jeg tror vil slå an, og kjøper etter det og hvordan lommeboka har det akkurat da.

Poenget for Fibi er vel ikke hvordan ting burde være, men hvordan de er. Jeg tror ikke svigerfamilen bevisst mener å være hverken kjipe eller utakknemlige. Kan du ikke gjøre det du føler mest for, Fibi, om det er å snakke med dem på en positiv måte, eller bare gi etter godt hjerte og evne for så å ignorere reaksjonen?

Jo, det er det jeg gjør. Kjøper det jeg tror de trenger og/eller liker, og så får de reagere som de vil. Så overser jeg heller at de slenger genseren med motiv fra favorittfilmen til side, mens Malin jubler over prinsessetrusene og de hjemmestrikkede sokkene fra oldemor.

[Katta]

Det er ikke flaut å ta hensyn til sin egen økonomi når man skal kjøpe julegaver. Så selv om Tante Rik sier at dere ikke trenger å bruke "mer enn" 400 kr til deres barn fordi hun ikke bruker mer til deres barn, tenker jeg at det ignorerer man glatt. Så kan du heller med høyt hevet hode si at du har et budsjett på max 200 kr per hode hvis det faller naturlig en annen gang.

Jeg har heller ikke verdens største gavebudsjett. Delvis fordi jeg har familie som ikke har lagt seg høyere, delvis fordi jeg selv ikke har hatt råd til mer, delvis fordi jeg prioriterer gaver til egne unger fremfor dyrere gaver til alle andre. Men jeg er veldig god på tilbud og ebay. Med mindre man blir enige om noe som alle er enige i, må hver enkelt bare kjøre sitt eget løp.

[rine]

Det der er slitsomt. Jeg fikk nettopp en telefon fra søsteren som mente at vi burde ut for å finne en gave til 50-100 kr til vår far fordi mor har fått tilsvarende dyrere gave. Vi har ikke vært kjipe på gavefronten til noen av dem, og faren min får noe jeg vet han ønsker seg. Jeg blir helt tullerusk at folk som skal telle på kroner og øre når det gjelder julegaver. (Og andre ting...) Er det ikke nok å stresse med i jula, liksom? (Trenger jeg å si at jeg nektet å bli med på julehandel i dag igjen? )

[krystallklart]

Det skal ikke være lett.

[Nillenalle]

Øvre gavegrense er en fin ting i store familier eller der det er store forskjeller i økonomien familiene mellom. Jeg kan lett forstå at det er kjipt å være den som år etter år gir de rimligste gavene, samtidig som man mottar flotte, dyre gaver tilbake. Vi har ganske romslig økonomi, og lite tid og energi til å finne passende gaver. Blir derfor ofte til at jeg kjøper det jeg kommer på/syns passer, litt uavhengig av pris. Har registrert at det av og til blir en "åh, det var en altfor fin gave" tilbake og at noen blir forlegne. Er derfor blitt litt flinkere til å passe på prisen.