Jeg er ikke rasist, men

[Harriet Vane]

Rent kulturelt så trives jeg stort sett best sammen med Høyre og Venstre-folk, for vi har liksom samme dannelse i bunn, samme bøker i bokhylla, samme vinen i vinskapet, jeg skjønner hva Nabojenta mener, faktisk.

Jeg synes det er pussig at de som mener kollektive fellesskapsløsninger er bra, slik at vi får ivaretatt alle, blir oppfattet som "vi vet best for deg". Jeg tenker at det er hovedskillet mellom de røde og de blågrågule, at de røde mener at det ikke er helt fritt frem hvordan man oppdrar ungene sine, hvordan de gamle har det eller hva folk gjør med og mot hverandre.

Frp kommer i en pussig midtimellom-kategori, for de vil ha full frihet og full omsorg for alle samtidig. Gode kommer med plikter, vanligvis og i alle andre partiers ideologier. Mer velferd for alle er vanligvis ensbetydende med mer skatt. (men også mer omsorg for dem som ikke helt fikser biffen på egenhånd) Mindre skatt er vanligvis ensbetydende med mindre velferd, men mer frihet. (Frihet til å måtte kjøpe seg ting selv og spare og sånn)

SV har visstnok de høystlønnede velgerne i snitt, så jeg tror ikke folk velger SV for å mele sin egen kake og suge til seg mer offentlige penger. Men få velger pati ut i fra hva som lønner seg for dem, en doktorgradsavhandling på høyrevelgere viste at bare en tredjedel ville tjent på høyreregime pr. i dag, mens 1/3 ville tjene på det på sikt og den siste 1/3 ville aldri tjene på det, men drømte om å være i en posisjon der de kunne tjene på det.

Politikk er en emosjonell greie for veldig mange, tydeligvis.