Fattigdom i Norge

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

For det første så greier ressurssterke å forvalte pengene bedre og få mer ut av dem.

Eller lære seg det når det trengs.

Jeg var ikke så verst med penger før, altså. Jeg satset liksom bare på den samme plankekjøringa som mange andre. Det var da det var krise jeg innså at det kan være lurt med litt "spesialkompetanse" og at besteforeldres pengevett godt an børstes litt støv av i dag også.

Hva arv angår så prøver jeg å videreføre de tingene jeg har lært til ungene. Ungene skal spare. Minstemann ventet nylig 16 uker på bursdagsselskapet sitt fordi han ville ha en fancy lekelandgreie og måtte spare selv også (det var kjempefristende å bare betale, men jeg klarte å ikke gjøre det), jeg går julen i møte med egen julekonto, bilen har eget bilfond og nå er jeg over halvveis i sparingen til første trinn i dyr tannbehandling (rotfylling+krone). Da oppvaskmaskinen døde var det penger til å skaffe ny med en gang. (Eller... jeg kjøpte på finn.no selv om jeg hadde penger til splitter ny, siden bufferen er så viktig for meg å bevare mest mulig.)

Før ville jeg ha trodd jeg vasset i penger bare fordi totalsaldoen på kontoene er femsifret. Men nå ser jeg jo at det er så og så mye på buffer, så og så mye på "bilfond", så og så mye til "helse", "klær og utstyr", "bursdager" osv.

Men jeg ser jo at det ikke er like opplagt for alle. Da jeg f.eks. sa at vi ikke tok oss råd til annet enn hytteferie i sommeren som var var det noen som syntes det var rart, all den tid jeg nettopp hadde skrytt av å ha kommet i mål med 10 000,- i buffer.