Blir du noen gang sliten av å ha barna rundt deg?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Man lyver altså om man sier man ikke blir sliten.

Vel jeg blir faktisk ikke sliten av barnet vårt, jeg kan bli sliten av alt rundt som må følges opp , men jeg blir ikke sliten av selve barnet vårt nei.

Jeg ble heller ikke så veldig sliten før jeg fikk nummer 2, det er sant. Jeg visste vel egentlig ikke hva slitsomhet var før jeg fikk to barn (snakker for meg selv nå altså). Det er utrolig kjekt og jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk to barn, men jeg tror egentlig jeg passer best som ettbarns-mamma. Litt lettere når de blir større, tenker jeg.

[Sonar]

Ja!! Akkurat nå har det vært så høyt lydnivå her at det var godt gutta tok seg en tur ut.

[Cuyahoga]

Ja, og det som først og fremst gjør meg sliten er mangelen på pauser. Det er alltid noe. Jeg savner så absurde ting som å kunne ta ut av oppvaskmaskina uten å bli avbrutt minst fem ganger fordi noen har en blyant de mener må spisses da, noen har mistet hårklemma si mellom sofaputene og er på sammenbruddets rand, noen ligger over tvillingbroren sin og drar han i håret så han hyler høyt nok til at naboene sikkert kan høre det, noen har en bleie som lukter mystifistisk og noen øver med stor og skingrende innlevelse på Santa Lucia-sangen. Og når de ville hordene er i seng, så må det smøres nistemat, vaskes klær, pakkes sekker, lappes tøy, ryddes bokhyller, handles mat, skrives middagslister, bakes julemessekaker, pakkes julegaver og støvsuges litt. Slacker jeg med rutinene en kveld, så må jeg betale med blod og svette de neste dagene.

"Du har deg selv og takke", sier min (hjemmeværende ettbarns-)mor så trøstende.

[Kitty Bastard]

Mamma og pappa ble aldri slitne før jeg kom.
I de fire årene de bare hadde en, hadde de også tid til det meste, og ikke noe stress i livet sitt, alt var rolig, fint og easy going. Og siden storesøster var en fryd og en pryd å ha med seg så var de på restaurantbesøk, dro til venner med barneuvennelige hus, på museer og gallerier, og litt overalt.
Så kom hurricane Kitty og gjorde noe med det, gitt.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg ble heller ikke så veldig sliten før jeg fikk nummer 2, det er sant. Jeg visste vel egentlig ikke hva slitsomhet var før jeg fikk to barn (snakker for meg selv nå altså). Det er utrolig kjekt og jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk to barn, men jeg tror egentlig jeg passer best som ettbarns-mamma. Litt lettere når de blir større, tenker jeg.

Ja vi har jo bare det ene barnet, godt mulig jeg hadde vært sliten om vi hadde hatt 2 barn.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Ja vi har jo bare det ene barnet, godt mulig jeg hadde vært sliten om vi hadde hatt 2 barn.

Jeg var heller ikke så veldig sliten når vi hadde bare 1 barn. Det som gjør meg mest sliten er all kranglinga mellom ungene. Dersom de ikke hadde kranglet så mye så tror jeg alt hadde vært mye lettere. I tillegg er det slitsomt at jeg må ha de med på absolutt alt, det er ikke bare å stikke en tur på butikken liksom.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg ble heller ikke så veldig sliten før jeg fikk nummer 2, det er sant. Jeg visste vel egentlig ikke hva slitsomhet var før jeg fikk to barn (snakker for meg selv nå altså). Det er utrolig kjekt og jeg angrer selvsagt ikke på at jeg fikk to barn, men jeg tror egentlig jeg passer best som ettbarns-mamma.

Kjenner meg litt igjen. Det er samspillet mellom de to jeg har jeg til tider blir mest sliten av. Nå når jeg har to, merker jeg at jeg ikke blir sliten overhodet når kun den ene er hjemme.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Kjenner meg litt igjen. Det er samspillet mellom de to jeg har jeg til tider blir mest sliten av. Nå når jeg har to, merker jeg at jeg ikke blir sliten overhodet når kun den ene er hjemme.

Samme her. Hadde jeg kun hatt henne hadde jeg nesten ikke følt jeg hadde barn, engang, siden hun er så stor og selvhjulpen, bla. Jeg er veldig glad jeg har disse to småtrollene, men jeg har i hvert fall lagt fra meg tanken på flere.