Blir du noen gang sliten av å ha barna rundt deg?

[Snuppa]

Klart jeg blir sliten. Er det virkelig noen som ikke blir sliten av det?

[Blåbær]

Hovedproblemet er vel alt annet som skal fikses og ordnes samtidig som barna skal tas vare på. Hadde jeg bare hatt barna å tenke på hadde det jo gått greit. Så er vel egentlig ikke barna som er slitsomme, bare hele pakka. Desember er litt ekstra slitsom (men koselig).

Mine er så store så jeg blir sjelden sliten av dem lenger. Men alle kompisene som flokker seg her hver f***ings dag? Ja.

[Lilith]

Åja, i perioder sliter jeg med at jeg får litt klaustrofobi i helgene, føler jeg beveger meg fra rom til rom med dem på slep klengende etter. De periodene sliter jeg veldig med at vi så og si aldri har barnepass eller avlastning lenger, er inne i en sånn periode nå hvor det skikkelig svir at ikke noen besteforeldre kan si: jeg ser du er sliten, la meg bake pepperkaker/gå på kino/gå på tur med ungene så du kan slappe av litt..

Stort sett er det greit da, det er fine rolige unger, det er bare så mye mas å stå på pinne på dem 24/7 av og til.

[Niobe]

Ja, rett som det er.

[Katta]

Jeg er kjempesliten nesten hver eneste dag. Mantraet er at det blir bedre, han blir større.

[Malama]

Det faktum at vi ikke har avlastning/barnevaktmuligheter (utenom å ha ham i barnehagen så vi kan gå på jobb) er vel med på å gjøre det litt ekstra slitsomt.

Når jeg er 7 måneder på vei, syk og dødssliten hadde det vært deilig om ha kunne bake pepperkaker med besteforeldrene noen timer ja... men jeg har jo heldigvis mannen, som til all lykke ikke har blitt syk, så han pleier sine to pasienter i helga...

[Nessie]

J-A!
Og det litt for ofte.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg er kjempesliten nesten hver eneste dag. Mantraet er at det blir bedre, han blir større.

Det er mitt mantra og.

[OlleVia]

Heheheh... nææææ, tuller du..

Tenker på at jeg/vi må jo være galen som sitter her, gravid, nå når snuppa er 5 år og klarer mye selv, så begynner en på`an igjen...

[rine]

Ja, men i mye mindre grad nå som de er 7 og 10 enn f.eks da de var 2 og 5. Det er selvfølgelig deilig når de legger seg mange kvelder, men overgangen fra huset med og uten sovende barn er mye mindre nå enn tidligere, synes jeg.

[Finni]

Etter en travel arbeidsuke og unger som har sagt "mamma" omtrent like ofte som de trakk pusten i ettermiddag er jeg sliten, det innrømmer jeg.
Ungene er egentlig ikke masete, det er bare omgivelsene og omstendghetene som gjør at jeg helst vil flytte på hotell akuratt nå...heldigvis vet jeg at følelsen går over om litt, leggingen er snart slutt, misten sover og mellomste sitter og slapper av ved siden av meg.

Mine er egentlig litt store nå, så utfordringene blir annerledes enn når jeg hadde bleieunger som ikke kunne klare noe selv, men som en som har behov for alenetid innimellom så merker jeg at jeg har tenåring i hus. de minste kan "mase" mye på dagtid, mens eldste "stjeler" kveldene mine.

Men jeg elsker ungene mine

[Anne C]

Jeg er mye mindre sliten nå som de begynner å bli litt større.

[Inagh]

Ja.

[SpetakkelRandi]

hehe lei og sliten??? JA.. absolutt.. er ikke flau over å si det en gang..

[Puslingen]

Eg blir ikkje så ofta direkte sliten lenger no når ungane er større, men eg blir svimmel av og til. Lillesøster har mykje å sei, og det går i eit frå morgen til kveld. Og ho skifter tema i eit tempo som kun ein superhelt kan følga. Ein vert jo van med det, men enkelte dager har ho meir og fortella enn andre (om mogeleg). Då trekker eg eit lettelsen sukk om det ringer på døra, for då veit eg at eg får ein liten pause. Når loftet er fullt av unger, kan eg setja meg ned med kaffikopp og strikketøy.

[Siritk]

Åja, og jeg er hjemme med minsta for tiden. Siste uka har storebror vært hjemme med feber og halsbetennelse, så jeg kjenner at jeg gleder meg til mandag.

Mantraet her også er at det blir bedre. Først med dobling av areal til sommeren så når de blir eldre.

[millact]

Ja. Jeg er alene med to barn uten noen særlig avlastning, ingen familie her, så alt faller på meg. Det hender jeg gleder meg til det er leggetid.

[mamaria]

Jepp. Helgene alene med dem er ikke alltid bare kose-kos nei.
De er så innihampen hyperaktive hele gjengen, og hvis de ikke er ute løper de bare rundt inne, krangler og herjer. Det blir jeg sliten av. Og kjapt lei.

Det avhenger av dagsformen. I det siste har 7-åringen min blitt verdensmester i usaklig kverulering - så JA, jeg blir sliten, sur og lei. Det er helst når jeg selv er sliten at det blir slik.