Hundeskrekk

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Minste min var livredd hunder. Jeg var så lei hundeeiere som mente "den er så snill så - det gjør INGENTING at den kommer bort til ungen din" at jeg på et tidspunkt gikk over til å rope at om den helvetes bikkja kommer innenfor skuddhold så sparker jeg den ihjel - snill eller ikke.

Vi fikk nemlig heller ikke gått tur på grunn av at folk med hund mente de hadde rett til å slippe hunden sin nærmere ungen min enn komfortsonen hans tillot.

Omsider ble vi såpass beryktet i nærmiljøet at han ikke stadig fikk hunder midt i fleisen. Det som da skjedde var at han så smått ble mottagelig for å nærme seg en og annen hund under meget kontrollerte forhold.

I dag er han ikke glad i hunder - men han er ikke redd dem mer. Spanielen til bestevennen er han faktisk skikkelig glad i og kan både kose med og leke med.

Er det virkelig mange hundeeirere som slipper hundene sine på barn? Jeg opplever nemlig aldri det, som mor altså.
Det jeg derimot opplever, som hundeeier, er det motsatte. Barn som blir sluppet rett på hundene (som er i bånd!).


Det hender vi har redde barn på besøk, og vil de hilse så pleier jeg anbefale at de bare lar hunden snuse på hånda dems. Det er barn som ikke er livredde, men litt skeptiske. Og så kan de klappe når de føler seg trygge. De barna som er så redde at de ikke tør hilse i det hele tatt respekteres naturligvis, og da sendes hundene inn på et lukket rom.

Det er sikkert ikke noe godt å være så livredd hunder. Profesjonell hjelp hørtes lurt ut. Lykke til!