NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er veldig usikker om jeg egentlig synes den er lav.

På den ene siden kjennes det personlig veldig urettferdig at jeg skal straffes med 33% mindre inntekt når jeg blir uføretrygdet på grunn av sykdom, på den annen side er vi så utrolig heldige her i landet som i det hele tatt har en slik ordning.

Jeg tror det er veldig lett å ha et standpunkt om trygdeytelser frem til man selv må greie seg med disse 66% av tidligere lønn- for mange betyr det ( i tillegg til å være syk og problemer forbundet med det) å måtte flytte fra boligen sin, osv.

Varig uføretryd er mindre enn 66% av tidligere lønn altså.
Som ung ufør får man pensjonspoeng tilsvarende 3,30 poeng, i tillegg på pensjonen og da har man ca 14000 i mnd før skatt.
Tilsvarende jobb som assistent i kommunen ville gitt ca 28000 pr mnd i skatt.

[Hannah]

Jeg er usikker på hva jeg mener om ministillinger eller andre måter å sysselsette trygdede på.
Personlig tror jeg at jeg kunne foretrukket å ha en ministilling på f.eks 20% (om jeg var fullt uføretrygdet) fordelt på 2 halve dager i uken. Dette måtte jo da innbært skikkelig arbeid, og skikkelige arbeidsoppgaver, ikke liksomjobb som de laget til stakkars meg.

Jeg er enig med Olympia at for meg hadde kurs, arbeidstrening osv stemplet meg mer som syk og pasient, og jeg hadde ikke likt den følelsen.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Varig uføretryd er mindre enn 66% av tidligere lønn altså.
Som ung ufør får man pensjonspoeng tilsvarende 3,30 poeng, i tillegg på pensjonen og da har man ca 14000 i mnd før skatt.
Tilsvarende jobb som assistent i kommunen ville gitt ca 28000 pr mnd i skatt.

Oi! Det var jeg ikke klar over. Jeg bør helt klart holde meg i full jobb så lenge som mulig, jeg har tydeligvis overhodet ikke råd til å bli varig ufør.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Oi! Det var jeg ikke klar over. Jeg bør helt klart holde meg i full jobb så lenge som mulig, jeg har tydeligvis overhodet ikke råd til å bli varig ufør.

Selfølgelig blir beløpet regulert etter hvor mange pensjonspoeng man har klart å opptjene seg, men det er sånn som dette over her det vil se ut for en assistent i barnehagen. Om hun har vært så "heldig" å bli varing ufør med en alvorlig nok sykdom, før hun ble 26 år. Er man eldre enn det risikerer man å ende som minstepensjonist, og de tallene er ikke noe pent syn.

[Jessica]

Hvem har egentlig råd til å gå på det som ble kalt attføring, rehabiliteringspenger eller uføretrygd? Ikke jeg Jeg er så heldig som kan få trygd assa sammenlignet med u-land så er jeg heldig ja.

Sorry, kunne ikke dy meg. Er frustrert over noe som har med det å være syk å gjøre nå. Jeg kunne skrevet en roman om alt jeg har blitt utsatt for fra jeg ble syk i 2003. Bare NAV hadde blitt halve romanen.

Jeg må egentlig være en ressurs for NAV om de vil høre fra en bruker

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Hvem har egentlig råd til å gå på det som ble kalt attføring, rehabiliteringspenger eller uføretrygd? Ikke jeg

Men om uføretrygden hadde vært 100% av den siste lønna man hadde før man ble ufør, hadde det antakeligvis vært tredobelt så mange snyltere som hadde prøvd seg, så jeg synes liksom ikke at det er noe bedre løsning heller.

La oss være ærlig- det er veldig mange mennesker som hadde foretrukket å være hjemme enn å jobbe- om de kunne valgt. Det finnes også mange med småvondter som er lei jobben sin som til dags dato ikke prøver å bli trygdet fordi de ikke har råd til det, men som helt sikkert hadde gjort en gedigen innsats for det om de ikke hadde tapt økonomisk.

Skal uføretrygd kanskje graderes etter sykdommens alvorlighetsgrad?

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Men om uføretrygden hadde vært 100% av den siste lønna man hadde før man ble ufør, hadde det antakeligvis vært tredobelt så mange snyltere som hadde prøvd seg, så jeg synes liksom ikke at det er noe bedre løsning heller.

La oss være ærlig- det er veldig mange mennesker som hadde foretrukket å være hjemme enn å jobbe- om de kunne valgt. Det finnes også mange med småvondter som er lei jobben sin som til dags dato ikke prøver å bli trygdet fordi de ikke har råd til det, men som helt sikkert hadde gjort en gedigen innsats for det om de ikke hadde tapt økonomisk.

Skal uføretrygd kanskje graderes etter sykdommens alvorlighetsgrad?

Klart man hadde fått flere snyltere om uføretrygden tilsvarte full lønn. Det går jo ikke.
Nå er uføretrygden så lav at jeg ikke tror det er spesiellt attraktivt å være uføretrygdet. Kutter man enda mer i den, ender man antagelig bare opp med økte utgifter i sosialstønader. Jeg kan ikke se at man kan leve av full varig uføretrygd. Iallefall ikke om man er aleneforsørger for barn også. Man ville fått overgangsstønad noen få år, men hva når den tiden er forbi?


Og uføretrygd graderes jo allerede etter alvorlighetsgrad. Og har man f.eks bare redusert arbeidskapasiteten sin med 40-45%, så får man ikke uføretrygd, eller andre trygdeytelser. Man må være minst 50% arbeidsufør for å få noe ytelser fra nav, så sant man ikke snakker om yrkesskader.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Men om uføretrygden hadde vært 100% av den siste lønna man hadde før man ble ufør, hadde det antakeligvis vært tredobelt så mange snyltere som hadde prøvd seg, så jeg synes liksom ikke at det er noe bedre løsning heller.

La oss være ærlig- det er veldig mange mennesker som hadde foretrukket å være hjemme enn å jobbe- om de kunne valgt. Det finnes også mange med småvondter som er lei jobben sin som til dags dato ikke prøver å bli trygdet fordi de ikke har råd til det, men som helt sikkert hadde gjort en gedigen innsats for det om de ikke hadde tapt økonomisk.

Skal uføretrygd kanskje graderes etter sykdommens alvorlighetsgrad?

Vanskelig å svare på det spørsmålet. På en måte ja. Jeg tenker på kronikere av ulikt slag, men samtidig så er det forskjell på kronikere også. Det er ikke lett. Jeg syns selvfølgelig at jeg burde få 100 % he he.... Jeg klarer ikke helt å svare nå, men det er et godt spørsmål.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Skal uføretrygd kanskje graderes etter sykdommens alvorlighetsgrad?

Det blir jo til en viss grad gjort, den graderes etter restarbeidsevne. Og hvis man skal prøve seg på en slik gradering, er man virkelig, virkelig ute og sykler. For hvem tør å si høyt at man synes at leddgikt er mer alvorlig enn fibromyalgi? Eller at man blir mer ufør av utmattelsen som følger etter cytostatikabehandling og kreft enn av ME? Og har noen fakta her?

Det jeg imidlertid synes samfunnet burde koste på seg, er å gi enkelte definerte pasientgrupper sykepenger gjennom den kurative behandlingen. Et foreldrepar som får et barn med akutt lymfatisk leukemi blir sykmeldt i 3 år. Begge foreldrene. Sannsynligheten for at det går bra nærmer seg 100%. En voksen som får tilsvarende sykdom selv, blir sykmeldt i 1 år. Så begynner de økonomiske problemene samtidig som behandlingen er på det tøffeste. Jeg synes det burde være mulig å innvilge sykepenger gjennom et behandlingsforløp som varer lenger enn ett år.