Fedrekvote

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvorfor det?
Ved sykdom er det jo andre ordninger som trer inn.

Er ikke alltid slik at man er så syk at slikt inntrer. Man kan likefullt ha en skikkelig kjip tid. Jeg var i full stand til å ta vare på barnet.

En venninne hadde imidlertid en skikkelig kjip tid etter fødsel der hun mer eller mindre bare satt og gråt. Hun fikk ikke godkjent dette av NAV, tross legeerklæring om at far burde overta.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

*Jeg hadde IKKE fått et så nært forhold til barna hvis jeg ikke var hjemme alene med dem over tid. Og dette er hovedargumentet. Det er dokumentert at babyer opptil 1 år med betydelig alenetid med far får et nært forhold til fedrene.

Jeg er helt enig med deg i det du skriver, men akkurat dette punktet trenger ikke å være sort-hvitt. Jeg ser jo at du skriver "jeg", og det er sikkert riktig i din situasjon, men det går an å løse det på andre måter også. Da vi fikk førstemann, hadde mannen min bare 6 uker permisjon helt på slutten, men han var hjemme i noen måneder i begynnelsen fordi han var arbeidsledig. Det var fantastisk, men det ble jo mindre alenetid på ham og barnet i forhold til om han hadde hatt permisjon alene på det tidspunktet. Men han tok minst 50 % av all omsorg. Begge barna har et utrolig nært forhold til pappaen sin.

Andre gangen hadde han ikke permisjon i det hele tatt, fordi jeg var arbeidsledig og han ikke hadde krav på en eneste dag. Men med en gang han kom hjem kl. 15.30, tok han over. Jeg gikk ut litt, han gikk trilleturer, jeg reiste bort en uke da han var 3 måneder gammel, og da var han hjemme med barnet, så på den måten fikk de jo endel alenetid allikevel. Og vi passet på at han tok like mye av omsorgen som det jeg gjorde, i helger og ettermiddager, ferier og alt.

Men det er jo hva man gjør det til, og det er ingen tvil om at fedre bør komme mer på banen når det gjelder permisjon. Jeg synes utviklingen er bra, og liker ikke tanken på at farskvoten fjernes, fordi far da står uten disse rettighetene og det kan bli et stort problem med tanke på kjipe arbeidsgivere, feks.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Andre gangen hadde han ikke permisjon i det hele tatt, fordi jeg var arbeidsledig og han ikke hadde krav på en eneste dag.

Ikke minimumskvoten for far (fedrekvoten), nei, men han kunne tatt hele foreldrepermisjonsdelen hvis han hadde villet så lenge du hadde fått deg en jobb eller begynt å studere.

Jeg er delt i den saken her.

Jeg mener av hele mitt hjerte at far skal på banen. Han trenger tid med barnet sitt osv. Alle HIs synspunkter deler jeg fullt ut.

Men ... da jeg fikk eldste brukte jeg syv måneder på å komme meg såpass etter fødselen at jeg klarte å gå uten store smerter. (Fikk prolaps under fødsel.)
Og etter åtte måneder snaut så skulle jeg ut i jobb igjen. Jeg fikk ikke opplevelse av å ha hatt tid med barnet mitt i det hele tatt, og følte at far fikk tre måneder kosetid med et barn som begynte å bli utrolig enkelt å ha med å gjøre - mens jeg hadde gjort jobben, levert barnet og såvidt kommet meg såpass at jeg kunne forsørge idyllen. Det var så uendelig trist og ødela veldig mye for meg. Det ble rett og slett ikke nok tid til meg å være mamma på.

Med neste barn stilte jeg krav om alle de valgfrie ukene til meg - mot at far fikk fire måneder med ulønnet permisjon hvor hele forsørgerbyrden falt på meg. Den gangen var jeg klar når jeg skulle ut i jobb igjen, og det hele gikk mye greiere.

Jeg tror dermed jeg mener at dersom far tar ut ekstra permisjon uten lønn så burde disse ukene kunne telle som pappakvote.

Men essensen - at far skal ha en lengre periode hjemme som eneomsorgsgiver på dagtid - er jeg veldig for.

[Pelle]

Smilefjes; noe av det samme opplevde jeg. Jeg brukte mange måneder på å knytte meg skikkelig til barnet, ble vel ikke ok før etter ca 8 mnd. Så hadde jeg 2 mnd hjeme før far gikk ut i perm i 3 mnd. Det gikk fint.

Men denne gangen var jeg redd for at det samme skulle skje, slik at ved en annen fordeling med enda mer til far - så måtte jeg kanskje gått rett fra å ha passet et barn etter beste evne til full jobb. Jeg ville være sikker på at jeg også fikk noen måneder med ekte kjærlighet til barnet, og det ville jeg ikke fått ved en tredeling. Og det ville IKKE vært bra for min psyke.

Selvsagt særdeles subjektivt og ikke noe som ksjer de fleste - men en årsak til at jeg personlig er litt skeptisk.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser likevel ikke helt hvorfor det blir et argument mot tredeling.

Neivel. Men det er like fullt årsaken til at jeg personlig er skeptisk (kjente meg også veldig igjen i Smilefjes sitt innlegg). Men ikke merskeptisk enn at jeg heller har tredeling enn ingen egne rettigheter til far.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg hadde forresten også en temmelig pyton barseltid rent fysisk første gangen. Likevel ser jeg ikke hvorfor dette skulle føre til at barnet skulle få mindre permisjon sammen med pappan sin. Permisjon er da for barnets skyld først og fremst.

Jeg synes ikke det skal føre til mindre tid med faren. Men jeg synes at dersom far tar ut permisjon i tillegg til den ordinære - altså ulønnet - så bør det kunne telle med i fedrekvoten. Barnet merker ikke noen forskjell på om far er hjemme med eller uten lønn.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg hadde forresten også en temmelig pyton barseltid rent fysisk første gangen. Likevel ser jeg ikke hvorfor dette skulle føre til at barnet skulle få mindre permisjon sammen med pappan sin. Permisjon er da for barnets skyld først og fremst.

Mindre enn hva da?

Ja, permisjonen er for barnet skyld. Og siden vi mener at våre barn har godt av å ha en mor som føler at hun er glad i barna sine, har bla. dette fått konsekvenser for hvordan vi tar ut perm for nr 2. For sikkerhets skyld. (Heldigvis gikk det ikke slik med nr 2)

[Niobe]

Jeg er for fedrekvote, men mot en tredeling.

Og jeg mener det er tøysete at man MÅ ha fedrekvoten for å kunne utvikle et nært forhold til barna sine. Det blir vel hva man gjør det til, med eller uten fedrekvoteuker. Av diverse årsaker har gubben ikke fått tatt ut fedrekvote i form av "alenetid" med barna våre, og likevel er vi mer likestilte som omsorgspersoner enn de aller fleste foreldrepar jeg kjenner. Det har vel mer med politikken oss i mellom, enn noe annet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er for fedrekvote, men mot en tredeling.

Og jeg mener det er tøysete at man MÅ ha fedrekvoten for å kunne utvikle et nært forhold til barna sine. Det blir vel hva man gjør det til, med eller uten fedrekvoteuker. Av diverse årsaker har gubben ikke fått tatt ut fedrekvote i form av "alenetid" med barna våre, og likevel er vi mer likestilte som omsorgspersoner enn de aller fleste foreldrepar jeg kjenner. Det har vel mer med politikken oss i mellom, enn noe annet.

Enig i det med rollefordeling i hjemmet, og bevissthet rundt dette er ofte knyttet til en jevn maktbalanse mellom kjønnene, og forventninger man har til hverandre.

Hele denne tråden handler vel om individuelle forskjeller ulike behov, som nettopp mer tvang ikke vil imøtekomme. Som nevnt tidligere i en annen tråd (litt flåsete dog) så ender det i bunn og grunn opp med at de familiene med damer som ikke har valgt "umodne og ansvarløse" menn skal straffes for at noen ikke tenkte helt på det den gang de valgte sin partner. Det er noe med "egnethet" som ikke bare noen uker med permisjon løser. Og så er det de som absolutt er egnet, men der en annen løsning fungerer bedre enn en veldig bastant deling.

Det er litt spesielt å høre hvordan enkelte tenker mer på andre familier og hvordan andre så abslutt burde gjøre ting (enten de vil eller ikke), i steden for å anerkjenne at ulike løsninger funker bra for hver enkelt familie. Det ligger en antagelse hos noen at tar ikke menn mest mulig permisjon, ja da er det noe radikalt galt, og de vil ikke få kontakt med barna, de holder ikke mål som menn, og er generelt dårlige fedre. Men som regel er det jo ikke sånn. Som regel er det jo årsaker til at folk velger som de gjør. Men det er først når man får høre hver enkelt historie man ser dette. Da er det ikke bare "folk" med feil prioriteringer.

Min mann tok forresten ikke permisjon med nr.1, men var (så klart) oppslukt og involvert alt han kunne når han kom hjem. Mens enn mann i familien tok permisjon - og sendte datteren i barnehage fra da av (9 mnd). Flotte greier.

Det handler om verdier og holdninger - ikke antall uker!

[Maz]

Jeg er jo av de som tradisjonelt har talt for valgfrihet, men gamle liberalere ser jo noen ganger at det ikke går.

Jeg har alltid sett på dette med at mor har ferie i fars permisjon og at de da drar til syden er på kanten av et misbruk av ordningen.

Ideelt hadde barnet fått vært hjemme så lenge som mulig, og fått en myk start i barnehage med kortere dager osv. Ikke bare faller poenget om at far må ha hovedomsorgen bort, men den totale mulige tiden en blir hjemme blir også kortere. Om foreldrene heller hadde ferie samtidig og sammen ville tiden borte fra jobb (hjemme eller borte) blitt 5 uker, om begge foreldrene tok ferie separat det året, og brukte dette til tid med barnet ville det bety 10 uker lenger til barnehagestart osv. Nå er jeg ikke blandt dem som tror at barnehage før fylte 5 år er skadelig for barns utvikling. Men forskjellen på 12 og 15 måner er også stor mener jeg.


Når det er sagt så hadde min mann friket ut ved tanken på å være hjemme med barn, og jeg hadde blitt gal av alle spørsmål om selvsagte ting. Men jeg tror likevel det er en bra ting.

Jeg kjenner også arbeidsgivere som helst ser at fedre ikke tar permisjon, og som ser veldig ned på dem som gjør det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Min mann tok forresten ikke permisjon med nr.1, men var (så klart) oppslukt og involvert alt han kunne når han kom hjem. Mens enn mann i familien tok permisjon - og sendte datteren i barnehage fra da av (9 mnd). Flotte greier.

Det handler om verdier og holdninger - ikke antall uker!

Og du og mannen din er helt likestilte som foreldre?

[Niobe]

Jeg synes det blir rart å tro at det er 10-12-14 uker med fedrekvote som avgjør hvor likestilte man blir som foreldre. Det handler vel aller, aller mest om hvordan man gjør med alle de andre ukene livet som foreldre består av.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg kjenner også arbeidsgivere som helst ser at fedre ikke tar permisjon, og som ser veldig ned på dem som gjør det.

På nett har jeg også lest om arbeidsgivere som gir bonusutbetaling til de menn som ikke tok ut pappaperm... *grøss*
Mon tro om det er samme arbeidsgiver som ba kvinnene gå med røde armbind når de hadde mensen?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes det blir rart å tro at det er 10-12-14 uker med fedrekvote som avgjør hvor likestilte man blir som foreldre. Det handler vel aller, aller mest om hvordan man gjør med alle de andre ukene livet som foreldre består av.

Helt enig. Man kan ha lang pappapermisjon uten å komme nærmere barnet enn det en far uten permisjon kommer. Jeg blir litt dårlig når jeg leser at man ikke får et like nært forhold til barnet uten pappapermisjon, det er bullshit fra ende til annen. Jeg og mannen min er totalt likestilte som foreldre. Eller; det går vel mest i hans favør, skal jeg være ærlig.

Det er ingen som sier at det er umulig for far å få et nært forhold til barnet uten lang egen permisjon. Det man sier er at det øker oddsen der den ellers ikke er så god for å få en slik utvikling.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er ingen som sier at det er umulig for far å få et nært forhold til barnet uten lang egen permisjon. Det man sier er at det øker oddsen der den ellers ikke er så god for å få en slik utvikling.

Jeg tenker at om vi skulle ha adoptert (altså at jeg hadde vært i samme sko som en mann på en måte) så hadde det for meg vært helt essensielt å ha noe permisjon for å bli kjent med barnet. Jeg hadde trengt å være alene med barnet en periode og om mannen min hadde tatt all permisjonen så hadde jeg tapt noe på det. Synes jeg. Derfor tenker jeg at det er verdifullt den andre veien også.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg synes ikke det skal føre til mindre tid med faren. Men jeg synes at dersom far tar ut permisjon i tillegg til den ordinære - altså ulønnet - så bør det kunne telle med i fedrekvoten. Barnet merker ikke noen forskjell på om far er hjemme med eller uten lønn.

Hva mener du egentlig her?

[Katta]

Jeg mener i utgangspunktet at permisjonstiden er et gode for familiene og at hver familie burde få bestemme hvordan denne skulle fordeles, slik at hver enkelt familie får den løsningen som er best for seg og sine barn. Men det er mye som tyder på at dette landet ikke er helt klar for den løsningen ennå, det er da veldig mange bedrifter og mødre som hadde hindret fedrene i å være hjemme. Mange bedrifter ser på permisjon som noe herk både for kvinner og menn, og i utgangspunktet noe som kvinner driver med. Lovfestet pappaperm er arbeidsgivere etterhvert blitt vant til å forholde seg til, og den er etterhvert blitt såpass lang at de må tenke gjennom bemanningen også. Det er fint. Men jeg tror ikke dette er rotfestet nok i det norske næringslivet til at det hadde vært like greit å være far hvis hele permisjonen ble til fri fordeling igjen. Men jeg håper vi kommer dit. Og det er mange mødre som egentlig ser på fedrekvoteukene som uker hun skulle hatt, og at det er alt for strenge regler for å få dem overført til mor. Så i ennå noen år tror jeg vi trenger fedrekvoten, vi trenger at den er så lang som den er og vi trenger at den er lovbestemt. Både for at fedre og barn skal få tid sammen og for å fremme likestilling i arbeidslivet. Først når småbarnsfedre blir regnet som like ustabil arbeidskraft som småbarnsmødre og det på landsbasis fremdeles vil være minst 1/3 av permisjonstiden som tas ut av menn selv om fedrekvoten bortfaller, er vi i mål etter mine øyne.

Men når det er sagt synes jeg at fellesdelen er blitt kort nok. Det er helt greit for meg at endel kvinner vil tilbake i jobb etter 5-6 mnd, jeg har prøvd det selv med eldstemann. Men jeg synes at permisjonen skal understøtte ammingen, og først når barnet er blitt rundt 9 måneder har det løsnet såpass med annen føde for mange at det er greit å gå fra barnet flere timer i strekk uten at det blir et styr med pumping og flasker som barnet tar eller ikke tar. Og ammefri løser kun problemet hvis man bor nær nok jobb til at det er mulig å få til i praksis, og arbeidsdagen er normalt lang. Og så er det ikke til å komme fra at mange bruker lang tid på å komme seg etter fødsel. Nattamming tar på, det blir lite søvn og man har bomull i hodet. Amming og barnestell tar alle krefter. En eller annen gang etter 3-6 måneder bruker det å løsne for de fleste og man får overskudd nok til å kose seg og bli kjent med barnet. Jeg mener at kvinner også skal ha denne muligheten til å være hjemme med et barn som er stort nok til at det har begynt å orientere seg litt mer utover, og når deres egen kropp igjen spiller litt mer på lag. Jeg synes det er flott at vi har fått så lang fedrekvote, men at en videre økning (som gjerne må komme) skal komme på toppen av de ukene man kan fordele fritt.

[Milfrid]

Jeg synes fedrekvoten er ok men at tredeling er detaljstyring jeg ikke liker. Jeg synes valgfrihet er en fin ting og er glad for at jeg tydeligvis valgte et eksemplar av mannerasen som evner å knytte seg til ungene uten at han var hjemme utover fedrekvoten. (Siden det var det vi endte opp med). Dvs vi hadde jo begge fire uker sammen i begynnelsen. Men så er det kanskje litt annerledes når man adopterer? Man er mer likestilte i utgangspunktet, man har ikke amming feks så mating og eventuelt nattevåking kan deles likt.

Vi har endt opp med unger som er like knyttet til begge. Jeg har en mann som kan ta ungene en uke uten instrukser fra Mor. Jeg tviler på at mer permisjon kunne bidrat til annet enn å gjøre meg unødvendig.

Men jada, jeg innser at der ikke er sånn i alle familier, så fedrekvoten har sin misjon. Tredeling synes jeg derimot blir litt vel mye tilrettelegging for enkelte på bekostning av valgfriheten til alle. Jeg synes faktisk at det må være lov å dele opp slik man selv vil. De fleste klarer det helt fint, tror jeg.

Og så er det et luksusproblem på mange måter også. Virkelig.