Baltie - nå kan vi ta den! (Om krig skal være høflig eller ei.)

Opprinnelig lagt inn av baltie, her.

Pelle, hvis du aksepterer at det er vanskelig eller umulig å forstå, bør du også å ha litt forståelse for at det er en helt annen tilværelse disse menneskene lever i enn den du og jeg ferdes i. At soldater har private symboler på uniformer og på fly, for eksempel, er ganske vanlig, og betyr ikke nødvendigvis at dette er potensielt psykopatiske drapsmaskiner eller forsøker å skremme lokalbefolkningen. Det kan være med på å identifisere en egen stridsgruppe, og symbolikken kan være et veldig sterkt virkemiddel. Og det behøver slett ikke bety at de representerer noe annet enn det norske styrker skal gjøre, men at de finner styrke i symbolikken.

Og du mener at fordi vi her hjemme ikke forstår hva det vil si å ha den jobben, så skal politikerne sørge for å gjøre grøfta mellom oss og soldatene enda dypere, enda bredere?

Til slutt, hvorfor grøsse over en symbolsk handling du ikke forstår? Jeg vet ikke hvorfor de gjør det, men jeg går ut ifra at det er for å vise respekt for den falne. Og da synes jeg vi kan ha såpass respekt for våre soldater at de får lov til å vise det på den måten som gir mening for dem.

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det tror jeg på. Men de må også tenke på hvordan det vil bli oppfattet utad. Et dødningehode med "We will never forget" øker ikke nevneverdig synet på norske soldater, og som norsk borger må jeg få ha en mening om nettopp dette. At de er psykopatiske drapsmaskiner har jeg aldri hevdet, emn at det kan skremme lokalbefolking tror jeg absolutt at det kan. De kan benytte symbolet sitt innad i leiren, hvis det er så viktig. Ikke utad. Mener jeg.


Jeg har ikke skrevet at jeg jeg synes det burde være forbudt. Jeg har skrevet at jeg grøsser. De er i sin fulle rett til å gjøre det, men jeg kan likevel ha en mening om handlingen. Rett og slett fordi at for meg personlig er ammunisjon forbundet med død og lemlestelse. Derfor grøsser jeg, fordi for meg er en grav et sted forbundet med fred og ro. Ikke symboler forbundet med lemlestelse. Om min sønn omkommer i kamp, håper jeg virkelig vi blir forepurt før noen foretar slike handlinger på graven, for meg ville det antakelig vært et enormt overtramp (I tillegg til at jeg synes det er begrenset med hva slags gjenstander andre enn nærmeste familie bør legge igjen på en grav). De har lov til å drysse brukt ammunisjon. Jeg har lov til å grøsse.

For øvrig er det en kjensgjerning at det ikke alltid er lurt å dele alle innerste tanker med journalister. Kanskje særlig ikke i yrkessammenheng. Det kan bli reaksjoner.

(Sorry at hele svaret mitt ble i bald, men jeg forsøkte først å svare på en annen måte som ikke var teknisk mulig...)

Jeg syns at når jobben din innebærer å sendes ut i verden for å beskytes av folk som virkelig og intenst ønsker å drepe deg, og i en del tilfeller også greier dette - så får man en helt annen slækk enn om man er en sur kjøpesentervaktmester. De folka her lever i en helt annen verden enn vi her hjemme. Deres symbolbruk og deres ritualer trengs nettopp for at de skal bli slike drapsmaskiner som vi lønner dem til å være. Det er vi som har bedt dem transformere seg fra de barna de har vokst opp som til å bli soldater. Du og jeg.

Dersom de trenger å tøffe seg så kan de tøffe seg akkurat så mye de vil innenfor de bestemte retningslinjene for krig synes jeg. Det HELT greit. Det øker aggresjonsnivåene hos dem - og det bedrer dramatisk oddsene for å overleve. Det er med andre ord deres soleklare rett.

Og de trenger slettes ikke bære symbolene bare inne i leiren.

Jeg er sjokkert over at folk syns krig skal være nusselig og estetisk og at det man reagerer på er symbolbruk hos soldatene eller kamprop.

Hva med å stikke fingeren i bakken og innse hva krig egentlig handler om og reagere på det isteden? En som har mistet sine kjære etter et ublidt møte med norske soldater kunne ikke vært mindre interessert i Valhall eller ikke Valhall. Det er tapet av en som var kjær som betyr noe.

Symbolbruk i krig er uinteressant - skal man diskutere estetikken i krig så får man snakke om lemlestede og drepte mennesker. Og da kan man ikke ha krig. Skal man først ha krig så får man innse at det greieste er å vinne den - og at for å gå ut og vinne kriger så trengs det at soldatene våre altså gjør sine kamprop og hva de nå ellers trenger for å greie å gjøre denne jobben.

Jeg for min del er for ordens skyld motstander av krig på alle vis og kan nesten ikke se for meg det diktatur som er så ille at jeg vil dø for å oppheve det. Jeg har moderert meg noe - etter at jeg fikk barn kan jeg dø selv for at de skal ha det bra. Men å ofre dem for noe som helst? Nei.