Det jeg ser som problemet med Knausgård

Jeg har lest den første og halvveis på den andre. Og kommer nok ikke til å lese resten med mindre jeg får en obskur trang til å nok en gang forsøke å forstå hva folk greier å se i disse bøkene - som var grunnen til at jeg ikke ga meg litt over midtveis i første.

Det er mulig jeg er mer kynisk enn andre. Men jeg ser bare en som vil skrive stort om seg selv og slemt om andre jeg.

Selvsagt godt pakket inn - han fremstiller seg selv som utenfor gjengen på skolen osv. Eller som misforstått forfatter eller sønn eller whatnot. Men den der egne uovertreffeligheten er der hele tiden. Han pirker aldri seg selv mer enn såvidt ned i det ytterste kviselaget i egen hud. Innenfor der er det stengt.