Fra tynn/slank til overvektig

[ming]

Det er sikkert bare å "ta seg sammen"... Problemet er at man må ta seg sammen så utrolig mye lengre når man har 40 kg som skal av enn når man har 5-6 kilo som skal av! Jeg er utrolig god på å slanke meg. 25 kg, 18 kg, 10 kg - og så mister jeg konsentrasjonen på en eller annen måte, og vips! (føles det som) er kiloene på plass igjen, og jeg må starte på nytt - med de samme kiloene som sist (og gjerne et par ekstra).

Gud, så lei jeg er!

Jeg begynte å legge på meg i studietiden, da jeg flyttet hjemmefra og styrte kostholdet selv. Mye pasta og øl - kort oppsummert. Og lite trening. Og så ble jeg samboer, og det ble mye sofakos og gode middager, og det snek seg på enda litt mer. Og så ble jeg gravid, fikk bekkenløsning og ble sittende mye i ro. Ja, og sånn går nu dagan.

Jeg er ikke noe dårlig menneske av den grunn. Jeg kan kosthold, jeg liker å trene, jeg har ikke store psykiske problemer og er ikke viljesvak, men jeg er glad i mat, glad i vin, glad i søtt, har det litt for travelt i hverdagen, har litt dårlig selvbilde, og vet at veien dit jeg vil være er så lang at det nesten ikke er noen vits. Mislykkes man mange nok ganger, mister man troen på at veien fram er farbar, og det blir tyngre og tyngre å motivere seg for jobben. For det er virkelig en stor jobb! 5-6 kilo er "bare" et lite hobbyprosjekt, mens 40 er heltidsjobb i flere år.