Snille barn? Slemme barn?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Grunnen til at jeg spør er fordi at jeg føler at om man antyder noe annet, som feks at man som foreldre har lykkes på det eller det området fordi man faktisk har tatt noen gode og gjennomtenkte valg, da sier man egentlig at foreldre som har barn som ikke mestre sånne situasjoner er dårlige foreldre

Tenk det, om man faktisk har lyktes med ungene sine, på enkelt områder, er det flaks, så ikke foreldre som ikke har lyktes på det området skal bli lei seg og føle seg som dårlige foreldre.......

Dette er en tåpelig tråd.

Siden denne tråden helt opplagt ble skrevet på bakgrunn av en annen tråd, tar jeg meg friheten til å sitere noe HI skrev i den andre tråden:

Sitat:

Kanskje noen rett og slett er flinkere som foreldre enn andre

Jeg syns det oser dobbeltbudskap av HI. Hun klager over at folk misforstår henne og tøyer påstandene hennes, men så er det hun selv som rangerer foreldre og kaller noen flinkere enn andre! Selv om det var med glimt i øyet så står det der.

Hun prater om å ta gode valg fordi hun har unger som lytter. Hun snakker også om "å lykkes med ungene sine". Hvilke signaler sender dette til andre foreldre? Er ikke det ganske tydelig? Foreldre som har unger som ikke lytter til foreldrene sine slik som hennes gjør, mener hun har tatt dårlige valg. Og dersom man ikke lykkes, (fordi barna ikke adlyder), ja så har man mislyktes.

Jeg syns det er drøy kost å påstå at andre foreldre har mislyktes med barna sine. Jeg syns også det er drøy kost å si at andre foreldre har tatt dårlige valg når de har barn som ikke oppfører seg som barna til HI.


Her er det HI som må gå i seg selv. Som må innse at barn er forskjellige. Som må innse at det å slå seg på brystet og skryte av egne gode valg pga egne "veloppdragne" barn faktisk er uinteressant. Når andre foreldre er fortvilte og ber om råd, hjelper det ikke å insinuere at disse foreldrene har tatt dårlige valg! Det er flott at andre har funnet en vei som fungerer for dem, men å heve seg over andre, hovere og insinuere at andre ikke er like flinke foreldre er ikke greit. Barn er forskjellige og må møtes på forskjellige måter. Noen krever mer enn andre. Noen har litt ekstra bagasje å drasse med. Å være foreldre er ikke en konkurranse hvor det handler om å lykkes mest mulig, som jeg syns HI prøver å gjøre det til.

Og forresten: Hvordan måler man egentlig det "å lykkes med barn"? Har man lyktes best dersom man har et barn som alltid lytter/adlyder foreldrene? Eller er det kanskje noe annet man skal måle det i? Og hva med utgangspunktet, hvordan skal man måle det å lykkes når utgangspunktet er forskjellig?