Store barneflokker

[Miss Norway]

Vi har fått beskjed fra skolen om å sitte sammen med (ved siden av) barna og gjøre alle leksene sammen med dem - hver dag. Jeg steilte, for hallo - vi var jo vokst opp med foreldre som forklarte hvis vi hadde problemer, og sjekket (en sjelden gang) at det var gjort. Og det ble jo folk av det også.

Men som sagt nå - nå skal vi sitte der og gjete dem. Jeg streiker, ikke tale om at jeg synes det er bra prioritering av foreldres tid! Men hva hjelper det når 6-åringen sitter og gauler med leksene ferdig oppslått foran seg og uler "MAMMA! DU SKAL SITTE SAMMEN MED OSS, DET HAR LÆREREN SAGT!"

Og hvis DET er måten man skal gjøre lekser på, ja da må man minst egle seg innpå et kollektiv hvis man har åtte barn eller flere!

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Vi har fått beskjed fra skolen om å sitte sammen med (ved siden av) barna og gjøre alle leksene sammen med dem - hver dag.

Er det sant!? Enten det trengs eller ei, liksom? Jeg har hatt/har tre skolebarn så langt, og har aldri fått den beskjeden. Jeg hjelper selvfølgelig når det trengs, og i førsteklasse kan det sikkert trengs litt mer oppfølging enn når de blir større. Men å så å si pålegge foreldrene lekse syns jeg også er en merkelig prioritering av foreldres tid. Barna skal vel helst lære seg at leksene først og fremst er deres eget ansvar og ikke foreldrenes.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Er det sant!? Enten det trengs eller ei, liksom?

Men jeg kommer til å ta det opp en gang til på neste foreldresamtale. Forhåpentligvis er det bare en innkjøringsgreie første året, for å skape gode rutiner, oppmuntre etc. Da er det jo greitt. Hvis ikke kommer jeg som sagt til å streike. Prinsessen har helt normale gode evner og jobber faktisk bedre på egenhånd enn når (utålmodige) jeg sitter svevende over (utålmodige) henne.

For ikke å snakke om at jeg ofte er alene med dem fordi Mr. Norway reiser mye, og da må jeg samtidig sitte der og fekte Puddingen unna. Som selvfølgelig vil væææære meeeed... og bare ødelegger når hun er med.

Pr. idag følger jeg en "mellomlinje" - sitter ved pulten, men går litt til og fra også.

[allium]

Jeg tror det er mange her som ikke har skolebarn enda, som kommer til å få seg en overraskelse. Dette er egentlig en helt annen diskusjon, men jeg blir alltid sint når jeg hører utsagn man så ofte hører for tiden om at "dagens foreldre er så egoistiske" og "barn idag har så lite tid med foreldrene sine".

De som sier dette, skulle bare visst hva dagens skole krever av oss. Jeg er enig med dem som sier her at barn har godt av å fikse leksene sine selv, men det er neimen ikke lett å stå imot presset.

Og å følge opp de krav som stilles fra omverdenen kan være tøft nok med ett barn, ihvertfall hvis man vil ha et liv og et yrke selv; det er umulig med 6-14. Uansett hvor ressurssterk man er.

Men jeg mener fortsatt at mange søsken er en ressurs.

[amor]

Jeg er helt enig med de som sier at det krever enormt mye å ha barn på skolen. Etter min mening er det først da man egentlig vet hva det vil si å ha barn, altså når ungene begynner på skolen. Jeg mener det. Det er min erfaring.

Her i huset er det fem barn og jeg håper virkelig at de en vakker dag vil svare at de fikk den oppmerksomheten de trengte og hadde det fint i en såpass stor søskenflokk. Mitt fokus er å gi hvert enkelt av barna individuell tid, men jeg nekter å gå rundt med elendig samvittighet om det ikke lar seg gjøre hver eneste dag. Jeg er vàr på hvordan de har det og bruker det som et utgangspunkt.

Ungene her mestrer veldig mye. På endel områder mestrer de mer enn jevngamle og jeg tror at det handler om selvstendighet og ta ansvar. De tar ansvar og det er naturlig for dem.

Spennende å lese det dere skriver her. Må innrømme det. Personlig tror jeg virkelig det hele avhenger av foreldrenes ressurser mer enn antallet barn.

[nolo]

Med en i første og en i fjerde klasse begynner jeg å ane konturene av det Amor sier. Jeg fikk hjelp når jeg bad om det hjemme, men det kreves mye mer i dagens barneskole, og sikkert i ungdomsskolen også.

Ellers er jeg enig Med Nabbe og Mim og co når de sier at det kommer an på familien, om det er godt å være i en stor søskenflokk eller ikke.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg tror det er mange her som ikke har skolebarn enda, som kommer til å få seg en overraskelse. Dette er egentlig en helt annen diskusjon, men jeg blir alltid sint når jeg hører utsagn man så ofte hører for tiden om at "dagens foreldre er så egoistiske" og "barn idag har så lite tid med foreldrene sine".

De som sier dette, skulle bare visst hva dagens skole krever av oss. Jeg er enig med dem som sier her at barn har godt av å fikse leksene sine selv, men det er neimen ikke lett å stå imot presset.

Og å følge opp de krav som stilles fra omverdenen kan være tøft nok med ett barn, ihvertfall hvis man vil ha et liv og et yrke selv; det er umulig med 6-14. Uansett hvor ressurssterk man er.

Men jeg mener fortsatt at mange søsken er en ressurs.

Ikke ofte jeg signerer et helt innlegg, men her er jeg bare så enig. Dagens skole krever _mye_ av oss foreldre, ikke bare når det gjelder leksehjelp, men det er også foreldremøter, utviklingsamtaler, foreldrekaffer, juletrefester, nissefester, grøtfester og diverse andre superduperfestlige arrangementer, turer og gud vet hva. Nå har vi tre skolebarn og det merkes... Om to år har vi fire.

Jeg synes det er fantastisk morsomt med barn og engasjerer meg gjerne i skolen, mannen min og jeg er foreldrekontakter i hver vår klasse. Men det blir veldig mye innimellom - som krever både penger (noen som trodde at norsk skole var gratis?) og tid. Jeg føler iallfall at fire barn er et flott antall men jeg kunne nok ikke hatt flere hvis jeg vil følge opp alle like bra. Klart, man MÅ jo ikke involvere seg i alt og man MÅ slett ikke sitte ved siden av ungene når de gjør lekser, men noen barn trenger enormt mye motivering for at ting skal bli gjort og skolen forventer at vi ser over og sørger for at ukeplanen er gjennomført hver fredag. Puh!

På den annen side er jo det å følge ungene opp noe jeg gjør med glede - og ungene synes det er fint å ha flere søsken. Fire er sånn akkurat passe - ikke for mange og ikke for få. Og når det er sagt - enhver må finne ut hva som passer for en selv. Antallet barn betyr kanskje ikke så mye siden vi alle er forskjellige

Puh! Ble rotete dette men så er det også natta for gamle damer

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Embriksmamma, her.

Ikke ofte jeg signerer et helt innlegg, men her er jeg bare så enig. Dagens skole krever _mye_ av oss foreldre, ikke bare når det gjelder leksehjelp, men det er også foreldremøter, utviklingsamtaler, foreldrekaffer, juletrefester, nissefester, grøtfester og diverse andre superduperfestlige arrangementer, turer og gud vet hva.

Ja det kreves masse av foreldrene, jeg synes det er for mye.