Denne er jeg spent på jussen i

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Dette ble virkelig en helt absurd tråd. Det kan godt hende at spekulasjonene er riktige. Men det som jeg synes er litt skremmende, er holdningen om at "sønnene hans ville vel ikke ha kommet og banket ham opp hvis han ikke hadde gjort seg fortjent til det". Den slags baklengs-logikk skal man være forsiktig med. Og nå snakker jeg på generell basis, jeg har virkelig ikke noen som helst peiling på hva som har foregått i denne saken.

Hvis denne holdningen tillegges meg (jeg oppfatter det slik, i alle fall): dette er IKKE hva jeg har sagt. Bruk av anførselstegn skal brukes på ordrette sitater, ikke på cirka-tolkninger man selv føler man har rett i å gjøre.

Jeg sa at det ikke er normalt for en så stor gruppe menn å utføre en slik handling uten god grunn, og tok en gjetning på at kanskje faren ikke er helt ok i hodet. Det ser mer og mer ut til å stemme. Hvis moren har rett i at hun har vært utsatt for vold fra faren i en årrekke og mannen er dømt for dette, og faren deretter har holdt barna tilbake så skjønner jeg at hun blir redd.

Når man så får beskjed fra politiet om at de ikke hjelper deg med å få barna dine tilbake til hjemmet sitt, men at faren bare kan ha dem etter eget forgodtbefinnende, da - og bare da - godtar jeg at man bringer barna hjem på egenhånd.

De dro dit klokka to på natta, jeg vil anta for å gjøre det stille og rolig. Det at de var syv eller ti mann i stedet for to eller tre tolker jeg rett og slett som et tegn på at de var oppriktig redd faren.

Et spørsmål jeg ønsker oppriktige svar på: når er det riktig for den ene forelderen å ty til makt for å beskytte sine egne barn? Jeg spør ikke for å vri det til at makt og vold er ok å bruke i hytt og pine, men rett og slett fordi dette er et reelt spørsmål som mange faktisk må ta stilling til.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Drammeprinsen, her.

Hvis denne holdningen tillegges meg (jeg oppfatter det slik, i alle fall): dette er IKKE hva jeg har sagt. Bruk av anførselstegn skal brukes på ordrette sitater, ikke på cirka-tolkninger man selv føler man har rett i å gjøre.
.

Beklager hvis det ble oppfattet som et sitat fra noen, jeg brukte anførselstegnene som en markering av "en type holdning", om jeg siktet til deg eller andre vet jeg ikke, for jeg husket ikke hvem som hadde sagt hva. Og ja, jeg synes det er en skremmende holdning å ta, på generell basis. Det er mange sammenhenger hvor nettopp den type holdning får uheldige utfall, uavhengig av hva statistikker tyder på, eller hva som etterpå viser seg å stemme eller ikke.