Kan kroppen "trene seg opp" til å forbrenne karbohydrater?

Jepp - det er stor forskjell på hvordan folk håndterer karbohydrater. Han jeg bor sammen med legger ikke på seg uansett hvor mye sukker han spiser. Jeg kan fint legge på meg flere kilo i uka om jeg spiser sukker og mel i noen særlig grad.

Man kan ikke trene opp evnen til å forbrenne karbohydrater - men man kan ødelegge den. Det er det som skjer når man får diabetes eller forstadier til diabetes.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp - det er stor forskjell på hvordan folk håndterer karbohydrater. Han jeg bor sammen med legger ikke på seg uansett hvor mye sukker han spiser. Jeg kan fint legge på meg flere kilo i uka om jeg spiser sukker og mel i noen særlig grad.

Men tror du det er genetisk betinget, eller kan det ha sammenheng med at du f.eks. har hatt lavkarbo-kosthold over lengre tid?

Dette er veldig interessant - pøs på med kunnskap!

Opprinnelig lagt inn av Polyanna

Det jeg tror varierer mer, og som man nok kan trene seg opp til, til en viss grad, er å forbrenne fett og proteiner (litt usikker på det der med proteinene).

Hvis man skal trene på dette, er det kanskje lurt å spise masse sjokolade - som jo er rikt på både sukker og fett?

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Men tror du det er genetisk betinget, eller kan det ha sammenheng med at du f.eks. har hatt lavkarbo-kosthold over lengre tid?

Dette er veldig interessant - pøs på med kunnskap!


Hvis man skal trene på dette, er det kanskje lurt å spise masse sjokolade - som jo er rikt på både sukker og fett?

Grunnen til at jeg ikke tåler karbohydrater er et for stort inntak gjennom mange år. Karbointoleransen kom først - så er lavkarbokostholdet da en fiks på et problem som kom først.

Etter lang tid med lavkarbomat er forsåvidt toleransen noe økt. Jeg kan godt spise et stykke kake nå uten at det medfører noe som helst. Men det er fordi bukspyttkjertelen ikke lenger jobber overtid med å produsere store mengder insulin - og dermed greier å ta en topp nå. Tidligere har min kropp i mange år hatt en dårlig respons på insulin og dermed måttet ha mer og mer insulin for å bearbeide karbohydrater. Insulin øker også fettcellenes evne til å lagre fett - og dermed skyter vekten rakettfart oppover.

Med mindre karbohydrater i kosten kunne til slutt bukspyttkjertelen slappe av til normalt nivå igjen og kroppen var ikke lenger innstilt på optimalisert fettlagring. Dermed gikk også vekten ned.

Til slutt kommer den fiffige saken med smakspreferanser. Det ser ut til at smakspreferanser endrer seg med endring i blodsukker. Har man forhøyet blodsukker så trekkes man mer mot søte smaker enn om blodsukkeret er stabilt på et lavere nivå.

Da jeg var på mitt store fant jeg mat kvalmende og døde nesten for et stykke kake. I dag kan jeg finne på å ha veldig lyst på oliven.

[Olive Oyl]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Men tror du det er genetisk betinget, eller kan det ha sammenheng med at du f.eks. har hatt lavkarbo-kosthold over lengre tid?

Jeg synes det er vanskelig å diskutere slikt på grunnlag av personlige erfaringer. Det er så mange mulige alternative forklaringer på det meste, selv om man selv oppfatter at det kommer av forklaring X.

For min del har jeg en oppfatning om at jeg trenger skuffende få () kalorier per dag, og at jeg legger ekstremt fort på meg av karbo i forhold til mange andre. Men jeg tror nok det kan finnes alternativer, f.eks. at jeg spiser mye i forhold til størrelse selv om jeg ikke føler det slik, at "de andre" jeg sammenligner meg med er i mer bevegelse enn meg totalt sett i løpet av et døgn, og så videre.

Jeg kan altfor lite om fakta i denne saken, så jeg skal ikke mene så mye om hva som går an og ikke, det blir utelukkende synsing.