I lys av en del andre tråder

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Selvfølgelig. Men derfra til å overstyre en 15 årings følelser etc, er det temmelig langt.
Man må da bygge opp, ruste, påvirke tidlig. Når man har gjort det, kommer neste steg: Å la dem praktisere livet sitt selv, gjøre seg sine egne erfaringer, tenke selv og ikke minst få leve livet sitt selv utfra individet som faktisk er til stede helt fra begynnnelsen av.

Det være seg om det betyr at de blir nonner eller velger å ha "plekompis".

Hovedpoenget er jo at de ikke skal gi etter for press. Fra hvem? Alle? Eller bare alle andre UTENOM mamma?

Poenget er at løsrivelsesprosessen setter inn på et tidspunkt. Da er det muligens for sent å påvirke, slik jeg har inntrykk av at en del venter med, i redsel for at de tror de oppfordrer.

"presset" fra mamma som du kaller det, jeg velger å kalle det oppdragelse fra mamma.....er at mamma har erfaring, mamma vet at rundt neste hjørnet venter nye utfordringer og nye muligheter samt nye forelskelser og ikke minst hele tiden nye valgmuligheter.
En 14/15 åring som kanskje opplever skikkelig forelskelse for første gang tror jo fullt og fast at dette er den eneste h*n kan falle for noen gang og de kan raskt ønske å gi seg hen til denne personen, de tror kanskje det er eneste mulighet til å "beholde" vedkommende på eller de er så overveldet av sukkersøte følelser at de faktisk ønsker å ha sex med dette mennesket, men sannheten er jo i de fleste tilfeller at det dukker opp nye forelskelser, sterkere forelskelser osv osv og det er da visselig ikke riktig å gi seg hen bare fordi man der og da føler det er riktig, jeg mener fremdeles at en 14/15/16/17 åring ikke alltid forstår hva som er beste handling utifra sitt ståsted med sine erfaringer og derfor mener jeg fremdeles at det er min jobb som mor å fortelle mine barn alt jeg vet på en alderstilpasset og personlighets-tilpasset måte, slik at de er best mulig rustet når situasjonene dukker opp.

Jeg er fullstendig klar over at de sikkert flere enn en gang gjør "dumme", ubetenksomme, spontane valg osv, som de kommer til å angre etterpå, skal jeg da sette meg på min høye hest titte sarkastisk ned på de å smile skjeft å si "hva var det jeg sa" Nei selvfølgelig ikke, man skal aldri nedverdige sine barn eller deres valg selvom man er uenige i de, jeg tar de selvfølgelig imot med åpne armer og trøster, klemmer og slipper de ut igjen til å gjøre flere gode og dårlige valg, men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg skal være med å tilrettelegge valg jeg i utgagspunktet er helt imot med kommentaren, ja ja du gjør det vel allikevel så her har du alkohol og kondomer jenta/gutten min,
sorry men der kommer jeg aldri til å bli enig med noen og jeg vet også at det sikkert er de ungdommene som ikke bryr seg om de har kondom eller ikke og "peiser" på allikevel, men jeg vet også at de finnes de som trenger en unnskyldning til å la vær eller ikke ønsker å ha sex uten kondom og derfor vil klare å styre unna nettopp fordi man ikke har kondomer så lett tilgjengelig. Altså at de er tilgjengelig men at man må gjøre bevisste valg i edru tilstand for å få tak i de...