Fagfolk advarer mot gale ADHD-diagnoser

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Jeg skjønner at dette blir personlig for deg, og jeg har stor respekt for både deg og andre som kjemper sin vei gjennom systemet for å finne riktig hjelp for sine barn. Jeg håper og tror at du og de rundt deg har fått riktig hjelp.

Når det er sagt må jeg si at du er urimelig i dine motsvar i denne diskusjonen: Jeg tror både jeg og de andre som har skrevet her har understreket at både diagnosen og medisineringen har livets rett, og at det er bra at en del barn får denne hjelpen. Men i spørsmålet om det foregår en overdiagnostisering må det må det være lov å si tydelig ja, uten å få slengt i trynet at en stempler alle hjelpesøkende som barnemishandlere. Jeg synes for øvrig ikke at jeg har insinuert noe som helst - jeg har vært nokså klar på hva jeg mener, slik jeg ser det.

Som du kanskje skjønner kjenner jeg systemet fra den andre siden, og jeg vet at både jeg og mine kolleger gruer oss for å tematisere foreldrenes bidrag til barnets atferdsvansker. Det behøver ikke være snakk om omsorgssvikt en gang, bare en tendens til emosjonell utpressing, for eksempel. Eller en fiendtlig tone mellom mor og far som tydelig stresser barnet. De fleste hjelpere ønsker faktisk å hjelpe uten å trå noen i familien unødvendig nære, og uten å krenke eller provosere noen. Men det er pga dette at vi som hjelpere kan bli for feige, og jeg er ikke i tvil om at det finnes en god del barn som lider under fagpersoners motvillighet mot å agere på en dårlig magefølelse. Jeg kjenner virkelig INGEN som synes det er uproblematisk å sende en bekymringsmelding til barnevernet - det sitter langt inne hos de fleste. Tror du ikke dette rammer de med svakest stemme, altså barna?

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Jeg er enig i at det foregår en overdiagnostisering. Barn har ikke så mange måter å uttrykke seg på, og kommer til kort rent språklig når de blir bedt om å forklare hva som er problemet. Da er utagering/overaktivitet en nærliggende "strategi" for mange barn. Jeg tenker at overaktivitet delvis kan være et slags rop om hjelp, og delvis en måte å håndtere egne følelser på. Det å spinne rundt og bråke og lage skøy er bedre enn å sitte stille og kjenne på følelser som er både overveldende og uhåndterbare. Når disse barna blir diagnostisert med adhd begås det i realiteten et kraftig overtramp, etter mitt skjønn. Og jeg tipper at vi i fremtiden vil få mange søksmål fra voksne som vil fortelle at det de eller foreldrene egentlig behøvde var hjelp fra familievernkontoret, psykisk helsevern, rusomsorgen eller barnevernet.

Når alt dette er sagt så vil jeg understreke at jeg hverken vil ha diagnosen eller medisinene fjernet - jeg mener bare at begge deler blir misbrukt og overbrukt.

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Njaaa, da kan det jo være at man kamuflerer vansker som egentlig bør håndteres på annet vis. I tillegg gjør det jo noe med et barn å vokse opp med adhd-diagnosen i pannen og medisinene i lommen. Hva gjør ikke det med identitetsutviklingen, for ikke å snakke om følelsen av virkelig å være problemet i familien? Dersom hyperaktiviteten skyldes emosjonelle vansker som følge av en dysfunksjonell familie, er det mildt sagt ufint å medisinere bort barnets symptomer og fortelle historien om at alt ble så meget bedre når bare lille Ole kom på Ritalin. Jeg er fortsatt scheptisk.

Hva gjør det med et barns følelser og identitetsutvikling å vokse opp med følelsen av å være annerledes uten å vite hvorfor? Hvilken følelse tror du at barnet sitter igjen med da? Det at man har ADHD diagnose betyr ikke at man er familiens problem. Det betyr at man har et navn på de vanskene barnet har og kan forklare barnet hvorfor han/hun reagerer som han/hun gjør. En diagnose gjør at man lettere kan hjelpe barnet å oppnå sitt potensiale. En diagnose er som jeg ser er verktøy for å kunne gi riktig hjelp til barnet. Det gir også pekepinn på hva men kan forvente fremover og hvilke tiltak som kan bra å sette igang.

Jeg er helt enig i at en feil diagnose er veldig skadelig for barnet. Det bør ikke forekomme. Dessverre er det sånn at frem til ADHD kan diagnostiseres ved hjelp av blodprøve eller andre sikre måter, så vil det forekomme feildiagnsostisering. Det er tragisk men fakta. Det er tragisk at barn med andre vansker skal medisineres når det ikke er barnet som har et problem men kun et symptomen på at noe er galt i familien. Jeg tror at de mange av de tilfellene vil bli avdekket i løpet av utredningen. Det vil være være ting som er underlige og gjør at fagfolk vil se varsellampene. Hvordan man så skal gå frem for å kunne hjelpe den aktuelle familien vil aldri kunne bli likt.

Jeg tror også at det vil komme en del søksmål på grunn at ADHD-diagnostiseringer i fremtiden. Flertallet av de tror jeg ikke vil dreie seg om overdiagnostisering men om manglende tilrettelegging og hjelp etter at diagnosen er satt. På samme måte, for å bruke meg selv som et eksempel, ikke fikk noen diagnose som barn på grunn av den kunnskapen som fantes på den tiden. Tror jeg ikke at så mange vil komme med søksmål på grunn feildiagnostisering i fremtiden da man stiller diagnosen etter den kunnskapen som finnes på det tidspunktet. Forskningen og økt kunnskap vil føre til sikrere diagnoser med tiden. De fleste søksmålene tror jeg kommer til å handle om manglende oppfølging etter at diagnosen er satt. Det gjelder både fra BUP,kommune og skole. Den oppfølging som per idag tilbys er ikke eksisterende. Det er helt avhengig av foreldrene hvilken oppfølging og tilrettelegging barnet får etter at diagnosen er satt. Vi kan ikke komme fra at det finnes mange ressurssvake foreldre som ikke klarer å følge opp sine barn på riktig måte.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Urimeligheten ligger vel i at om Propella reagerer på det Mim skriver bør hun vel ikke quote Pida?

Jeg quotet Mim i et tidligere innlegg. Jeg må nok innrømme at jeg reager sterkt på en del av uttalelsene som har kommet i denne tråden. For den følelsen jeg sitter igjen med er at dere som mener at det er en overdiagnostisering av ADHD drar alle over en kam.

Jeg tror at det er viktig når en ADHD diagnose er satt så skal man ikke slippes uten videre oppfølging. Alle bør få tilbud om foreldreveiledning, en ansvaresgruppe bør opprettes rundt barnet, tiltak på skolen bør settes igang. Det burde finnes en standard pakke som settes igang på grunnlag av diagnosen (som selvsagt bør kunne justeres til det enkelte barns behov og familiens behov). Det vil være med på å sikre at barn som får en diagnose ikke er avhengig av foreldrenes evner for den hjelpen de trenger og har krav på. Per idag avgjøres den hjelpen et barn får av hvilke foreldre de har og kommunens økonomi. Det bør virkelig ikke være slik at tilfeldigheterne avgjør hvilken hjelp et barn får.