Abort

[Teofelia]

Jeg er for dagens abortlovgivning. Ikke fordi jeg synes abort er fint og flott, men fordi absolutt alle andre alternativer er så mye dårligere.

Jeg skjønner meg ikke på de fleste abortmotstandere, må jeg innrømme. Jeg skjønner for eksempel ikke logikken mange legger frem i denne diskusjonen.

Jeg kan skjønne de som mener at abort er drap og som er mot en hver form for abort. (Som i den Irlandske tankegangen.) Jeg kan skjønne at noen mener at også det ufødte barnet har livets rett og vil beskytte det nesten for en hver pris. Det er ikke ulogisk å mene at livet begynner ved unnfangelsen, og at det å fjerne et foster er like ille som å drepe et barn. Jeg støtter ikke denne tankegangen selv, men jeg kan forstå den og sympatisere med den.

Det jeg ikke skjønner er tendensen til å mene at bare de mødrene som fortjener det skal få ta abort. Den tankegangen som får folk til å si ting i retning av "man får ta ansvar for sine handlinger". Hva har mødrene med saken og gjøre, lurer jeg på? Poenget med å forby abort må jo nødvendigvis, slik jeg ser det, være å beskytte liv, ikke å moralisere. Er barn liksom er "straff" man må påta seg hvis man ikke er moralsk oppegående nok?

Hvorfor synes for eksempel mange det er greit å ta abort så lenge prevensjonen sviktet, men ikke dersom man unnlot å bruke prevensjon? Hva har det å si for fosteret? Selvsagt er det tragisk og fælt at noen er så ansvarsløse at de ikke bruker prevensjon når de ikke ønsker å bli gravid, men et barn er da ikke noe man skal "straffes med" fordi man er uansvarlig? Og har et foster som ble unnfanget fordi kondomet sprakk egentlig noe mindre livets rett enn det fosteret som ble unnfanget fordi foreldrene var ansvarsløse og ikke gadd ta på kondomen i utgangspunktet?

Og hvorfor spiller det noen rolle hva moren følte etter aborten? Er det relevant for det aborterte fosteret om moren sørget eller var likgyldig etter inngrepet? Jeg kan godt være enig i at det er veldig betenkelig, for ikke si moralsk forkastelig, at noen tar den ene aborten etter den andre tilsynelatende uten å la seg affisere, og jeg har null respekt for slike folk. (Eller ville hatt null respekt for dem, hvis jeg noen gang hadde møtt noen slike.) Men det er ikke det samme som at jeg ønsker å lovregulere adferden.

For meg virker det hull i hodet å skulle ha en nemd som avgjorde hvorvidt jeg var moralsk oppegående nok til å få innvilget en abort. "Ja, fru Teofelia: De har uten tvil levd et rent og aktverdig liv og overholdt prevensjonsplikten, så Deres barn innvilger vi Dem retten til å ta livet av". I motsetning til: "Nei, frøken Teofelia. Du er en slumse som glemmer pillene dine i tide og utide, så ungen din fortjener ikke bedre enn å bli født av en mor som deg. Du får jammen ta den straffen du fortjener."

Jeg ser ganske enkelt ikke logikken, innrømmer jeg.