Er du en klager/sutrer?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes, generelt sett, at det er mye klaging over syke unger på forum. Det betyr ikke at det ikke er lov å kvitte seg med frustrasjon, altså, men det kan bli litt mye i blant.

Samtidig er vel kanskje alternativet en mor som går og biter tenna sammen og er den mest tålmodige gjennom hele dagen og allikevel ikke har en eneste liten ventil der hun bare kan hyle "aaaargh".

Forum fungerer nok ofte som en ventil når det gjelder sånne småting. Jeg synes det virker litt skumlere med de som ikke har noen ventil i det hele tatt, men bare har et hyl som gradvis bygger seg opp innvendig mens de på utsiden er rene polyanna-figurer. Det er de som klikker til slutt. *dramatisk*

Klart det kan bli mye i disse influensatider.

På den annen side. De som bare lar fasaden være synlig i kontakt med andre er som regel lite nær. Altså; jeg tar det som et kompliment og en tillitserklæring når folk lar meg slippe forbi fasaden og viser meg hvordan de egentlig har det. De smiler kanskje og er blide og akk så positive overfor butikkdamer, barnehagepersonale, jobbkolleger, naboer osv. Men et sted lar de masken falle litt og sier som sant er at de er møkk lei og egentlig har mest lyst til å levere mann og barn på døra til svigermor og selv dra til varmere strøk og finne seg en fyrrig elsker. Jeg føler meg i grunnen litt priviligert når jeg får innblikk i hvordan folk egentlig har det fremfor den avmålte greia der fasaden kommer i veien.

Når det gjelder klaging så synes jeg faktisk at det er noen som får det til på en morsom måte også. Selv i sytingen skriver de med såpass humor og selvironi at det blir greit å lese. Eller så sårbart og ærlig at det rører ved en.