Er du kristen?

[safran]

Rug, det du sier angående misjonering. Jeg har ingen problemer med å se hensikten med misjonering, men jeg misliker det. Irma forklarer godt hvorfor.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Rug, det du sier angående misjonering. Jeg har ingen problemer med å se hensikten med misjonering, men jeg misliker det. Irma forklarer godt hvorfor.

Ja, samme her. Jeg har aldri hatt sansen for misjonering. Jeg synes mange misjonærer gjør en helt fantastisk jobb med tanke på den hjelpen de gir, men jeg synes de skal holde religionen utenfor.

[Lisa]

Misjonærer holde religion utenfor?? There is no such thing as a free lunch.

Jeg er ikke kristen og jeg innrømmer at jeg jobber mye med fordommer jeg automatisk har mot religiøse mennesker. Særlig "happy clappers" og ikke minst misjonærer, sistnevnte av aller verste slaget synes jeg.

[rine]

Jeg synes også all slags misjonering ( fra Herbalife til Jehovas vitner) er irriterende, men jeg skjønner jo veldig godt hvorfor folk blir misjonærer. Hvis man oppriktig tror at de som ikke tar imot Gud havner havner lukt i Helvete, er det ren ondkap og egoisme å gi blaffen i å fortelle andre om hva de må gjøre for å ikke havne der.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Misjonærer holde religion utenfor?? There is no such thing as a free lunch.

Nei det ble litt dumt sagt av meg, altså ja til hjelpearbeid uten religiøs misjonering involvert.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes også all slags misjonering ( fra Herbalife til Jehovas vitner) er irriterende, men jeg skjønner jo veldig godt hvorfor folk blir misjonærer. Hvis man oppriktig tror at de som ikke tar imot Gud havner havner lukt i Helvete, er det ren ondkap og egoisme å gi blaffen i å fortelle andre om hva de må gjøre for å ikke havne der.

Signerer helhjertet.

[Irma]

Jeg synes misjonering og hjelpearbeid bør være to strengt adskilte virksomheter. Kristne organisasjoner er viktige bidragsytere i hjelpearbeid rundt om i verden, og det synes jeg selvsagt er utelukkende positivt. Så lenge misjonering ikke er med i bildet.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Misjonærer holde religion utenfor?? There is no such thing as a free lunch.

Det gjøres faktisk en hel del misjonsarbeid uten evangelisering i ord. I land der evangelisering og kristne møter er forbudt, f eks. Vi kjenner et par som driver misjon i Laos, og der har de kun lov til å gi praktisk bistand. De driver en skole, jobber for å skaffe flere landsbyer rent drikkevann, og gir medisinsk hjelp.

[Tangina]

Slutter meg til rekken av misjonskeptikere. Jeg har bodd et stykke tid i et land som har vært nærmest for et supermarked for misjonsorganisasjoner å regne, og gudene skal vite det har ført til mye elendighet. Mange har gjort mye bra mht helse og skole, men andre (og ikke sjeldent også de samme) har skapt ufred og ulykke for folk. De verste er bibeloversetterne av den cowboyamerikanske sorten, eller de som forlanger at folk skal legge om måten å leve på så grundig at segregering blir resultatet (7. dagsadventistene for eksempel). Og de tungetalende sektene har virkelig satt i gang mye f***skap. Jeg er sikker på at målet framstår som høyverdig og riktig for hver og en av disse misjonærene, men resultatet blir ikke noe bedre av den grunn.

Og den kristne biten av meg tenker at finnes det en gud så finnes han for alle og ikke først for noen som kan redde resten. Lille meg på ti-tolv år lå ofte våken om natten og forsøkte å fatte urettferdigheten for alle generasjoner av folk som hadde dødd før de fikk høre om Jesus. Ikke å undres over, for det finnes jo ingen logisk forklaring på hvordan en god og rettferdig gud kan gi sjansen til noen og ikke alle. Og dermed må det guddommelige ligge i andre ting enn i såkalt "frelse" og det som står i det nye testamentet.

[Irma]

Jeg ser helt klart at det er forskjell på ulike typer misjonering. Men for min del har det lite å si om hvorvidt misjoneringen er dommedagspredikantaktig eller lavmælt og hyggelig når det gjelder sammenblandingen misjon og hjelpearbeid.

Jeg synes også det samme om ateistiske misjonærer, og synes det du beskriver var å dra strikken for langt Hattifnatten. Det å oppsøke folk som har vært i kirken for å dele ut utmeldingsskjemaer er uansett idiotisk. Hvis man hadde hatt en stand (f.eks a la de før valget) hvor folk kan komme for å få informasjon så synes jeg det hadde vært greit, selv utenfor kirken.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg synes misjonering og hjelpearbeid bør være to strengt adskilte virksomheter. Kristne organisasjoner er viktige bidragsytere i hjelpearbeid rundt om i verden, og det synes jeg selvsagt er utelukkende positivt. Så lenge misjonering ikke er med i bildet.

Veldig enig i dette.

[Jessica]

Det er ikke religiøse, ateister, agnostikere, kulturer osv. som er problemet, men fanatikerne. Det er fanatikerne som ødelegger positive prosesser. Fanatikerne skal ha fram kun sin sannhet, og er ikke interessert i de andres sannhet.

Ellers så syns jeg mange sier mye bra her. Rug sier mye bra. Hattifnatten sier mye bra.

Irma: Jeg er enig med deg ang. misjonering. Jeg har holdt avstand fra religion i mange år pga. folk som har prøvd å prakke på meg sin religion da jeg var i tenårene. De som ønsker å få folk til å tro på den måten oppnår kun det motsatte. Iallefall når det gjaldt meg. Min tro har jeg fått av mine opplevelser. Jeg velger å kalle det Gud, andre kan kalle det hva de vil. Uansett så hjalp det meg da jeg trengte det som mest, og jeg opplever stadig å få hjelp. Det er godt når livet er så tøft som nå (jeg lever med uhelbredelig kreft (i tilfelle noen ikke har fått det med seg ))

[Irma]

Jeg tror de fleste oppfatter misjonering som utadrettet religiøs/annen type virksomhet Fnatten? Dette sier Wiki:

Sitat:

Misjon fra latin: missio, «å sende», blir brukt om utadrettet virksomhet for å omvende, bevisstgjøre eller styrke menneskers forhold til den religionen og trosretningen misjonen har utgangspunkt i.

[Irma]

Jeg tror for øvrig at jeg skjønner hva du vil fram til. At en misjon kan være et kall som ikke inkluderer religionen i utøvelsen av kallet?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det handler ikke om hvorvidt det er lavmælt eller hyggelig Irma, men det at man ikke bare kommuniserer med munnen. Det er ikke OK å sette kriterier for bistand uansett hvor hyggelig og lavmælt man er, men misjon er mer enn å forkynne. Jeg har i en hel sommer besøkt Amish-misjonærer i Mellom Amerika. Legen som drev klinikken hadde absolutt ingen skjult agenda med sitt virke og forkynte aldri i sin legegjerning. Likevel var hun en misjonær ved det hun gjorde og det hun betydde for menneskene der. Med sin klesdrakt og med sin virksomhet på "fritiden" visste folk at hun opplevde det å bo frivillig under svært fattige kår, utesette seg for helserisiko som mest sannsynlig vil redusere levealderen hennes osv. som et kall fra Gud. Hun var ingen forkynner (strengt tatt kan hun som Amish og kvinne ikke forkynne), men hun var like fullt misjonær. Skjønner du hva jeg vil fram til.

Vi er vant til å tenke at formidling kun har med det vi sier å gjøre, men ofte kan kommunikasjon via det som gjøres ha sterkere virkning enn det som sies.

Jeg har tenkt misjonærer som de andre her, og ikke som du sier.

Det du skrev til slutt her kan jeg underskrive på. En slektning av meg var kristen. Alle visste det, men h*n snakket aldri om det. Alltid når vi var hos denne personen så lå Bibelen på bordet. Dette mennesket var en troende i gjerninger og handlinger. Det var et medmenneske og hadde et flott verdisyn som ingen var i tvil om, men Gud eller Jesus ble aldri nevnt. Det har gjort et dypt inntrykk på meg.

[Snippa]

Misjonsbefalingen er da absolutt en utadrettet handling, og ikke en "jeg går ut og gjør gode gjerninger, så kan folk tro det samme som meg om de vil".

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Misjonsbefalingen er da absolutt en utadrettet handling, og ikke en "jeg går ut og gjør gode gjerninger, så kan folk tro det samme som meg om de vil".

Er ikke det å gå ut og gjøre "gode gjerninger" en veldig utadrettet handling?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Er ikke det å gå ut og gjøre "gode gjerninger" en veldig utadrettet handling?

Ikke en utadrettet religiøs handling, slik jeg oppfatter misjonering. Jeg synes en del kristne gir inntrykk av at "gode gjerninger" er en kristen greie. Det er det defintivt ikke etter min mening. Hvis man reiser til Haiti for å hjelpe jordskjelvrammede, og man samtidig er svært religiøs. Behøver det å være religionen som er den utløsende årsak? Misjon? Jeg skjønner liksom ikke den greia der. Er det for å tilfredsstille Gud man drar, og få et ekstra poeng i boka, eller et genuint ønske om å hjelpe folk? Jeg skjønner at det kan være begge deler altså, men noen ganger får jeg inntrykk av at gode gjerninger er forbeholdt folk som er kristne.

[Snippa]

Enig med Irma. Den gode gjerningen har ingenting med religionen å gjøre for meg, så derfor ser jeg ikke på det som misjonering.

[Niobe]

Troen er en del av hele min person, og påvirker selvsagt valg og handlinger. Dermed blir det jeg foretar meg (på godt og vondt) en misjonering av det jeg tror på og mine evne til å leve ut troen. Enten det dreier seg om dagliglivet her hjemme, eller om jeg hadde gravd brønner i Laos.