Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Che]

Nessie: Du bor ikke på Bøgda pr definisjon for min del altså. For urbant. (eller, der huset deres er er vel kanskje bøgda, men ikke Stjørdal, liksom)

Teo: Bydd på hus altså? *sporer av*

[Nessie]

Jeg hilste forresten på en bygde-pensjonist på posten igår, den ligger også ved butikken 12km unna, og han kjente meg i grunn ikke igjen. Så tror ikke folk i grunn har oversikt her lenger.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Nessie: Du bor ikke på Bøgda pr definisjon for min del altså. For urbant. (eller, der huset deres er er vel kanskje bøgda, men ikke Stjørdal, liksom)

Teo: Bydd på hus altså? *sporer av*

Joda, vi bor ganske nærme det urbane liv. Men det er jo ei lita bygd vi bor i da, men med korte avstander. www.elvran.no

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg hilste forresten på en bygde-pensjonist på posten igår, den ligger også ved butikken 12km unna, og han kjente meg i grunn ikke igjen. Så tror ikke folk i grunn har oversikt her lenger.

Du er blitt så tynn at han ikke kjente deg igjen.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hver gang vi er i Teomannens bygd, møter jeg folk på butikken (bestemt form, entall, ja) som vet hvem jeg er, når jeg kom, hvor lenge jeg skal bli, hva ungene mine heter og at de var på den lokale frisøren i går, samt at vi nettopp har budt på en enebolig i Trondheim som vi ikke fikk. Dette er fra folk som jeg knapt nok vet hvem er.

Jeg synes sånt er litt hyggelig.

Men man skal ikke ha så mange svin på skogen da.

[Maverick]

Sånt er ikke sånn veldig hyggelig når den man "er" blir "hun derre religiøse kommunisten".

Og enda mindre hyggeligere når det ble "hu hora".

Har jeg hørt, så klart.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sånt er ikke sånn veldig hyggelig når den man "er" blir "hun derre religiøse kommunisten".

Og enda mindre hyggeligere når det ble "hu hora".

Næh, det er ikke stas.

Som sagt - en bygd er totalt avhengig av de som bor der.

[Candy Darling]

Det er nok mitt problem også. For mye å skjule. Ellers er det sant det Monsoon skriver, så klart, vi er jo preget av at vi ikke trivdes og har valgt det bort.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Næh, det er ikke stas.

Som sagt - en bygd er totalt avhengig av de som bor der.

Jepp. Men det er veldig vakker natur, da!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg synes sånt er litt hyggelig.

Men man skal ikke ha så mange svin på skogen da.

Jeg liker det ikke. Helt uten svin på skogen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ah ok, det var litt sånn i blokka vi budde i. Vi snakka med dei i oppgangen da, litt i alle fall, og då fortalte vi kanskje om ein ferietur. Ho på tvers av gangen vatna blomane for oss, og slik kontakt var i grunn ganske greit.

Misforstå meg rett - eg likar også anonymiteten som byen kan gi, men eg vil påstå at ein til slutt blir henta inn av bygdedyret der også

Det kommer nok både an på hvor man bor og ikke minst hvordan man forholder seg til f.eks. naboene. Vi har bodd i samme leilighet i over tolv år, og folk i gården vår flytter ut og inn - jeg vet kanskje hvem halvparten av folkene i oppgangen vår er, til enhver tid, og jeg snakker i grunnen aldri med noen av dem. Bortimot de eneste jeg er på hils med i nærområdet er butikkinnehavere og kelnere på de butikkene og restaurantene vi frekventerer, og ingen av dem vet noe som helst om oss eller ferieplanene våre. Vennene våre vet selvsagt hva vi driver med, men dem har vi jo valgt selv - naboer, som "bare er der", enten vi vil eller ikke, vet ingenting om oss, og snakker dermed neppe om oss heller. Det passer meg veldig bra.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg liker det ikke. Helt uten svin på skogen.

ÅH, JEG TRODDE DET VAR DERFOR DU IKKE LIKTE DET. :BLAFRE:

:capslock av:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

ÅH, JEG TRODDE DET VAR DERFOR DU IKKE LIKTE DET. :BLAFRE:

:capslock av:

Jeg hører deg godt uten at du roper altså.

[Skilpadda]

Det er forresten ikke helt sant at vi aldri snakker om naboene. Vi snakket for eksempel ofte om at de gamle naboene i etasjen over oss enda ikke kunne spille gitar, selv etter å ha øvd jevnlig i 8-10 år.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?

Jo, jeg er helt enig med deg der. Absolutt.
Jeg er oppvokst i en stor drabantby i utkanten av Oslo, men i en eldre del av bydelen der de fleste hadde bodd der i flere generasjoner. Det var lite og gjennomsiktig, mange visste mye om alle, det ble slarvet og ikke minst sladret til foreldre (smugrøyking, ølposer gatelangs) og vi kalte besteforeldregenerasjonen for herr og fru Olsen. Møtte surrete gamle folk på butikken som trodde jeg var min mor i yngre dager og alle handlet i min kasse når jeg hadde sommerjobb på matbutikken. Ingen låste døra og vi ungene fløy fritt rundt. Og det var skandale med barn på en ugift tenåring på syttitallet. Bestefar i nabohuset kunne ikke være med på ferie, han måtte passe på potetåkeren og hogge ved. Jeg hadde tante, onkel, fettere og tremenninger innenfor en kilometer, og gjerne bare et par meter også. Men et kvarter gåing derfra var en heeelt annen verden, vi kjente absolutt ingen før uti ungdomskolen da vi utvidet kretsen noe.
Jeg føler at jeg like gjerne har vokst opp i en bygd som i tjukkeste drabantbyoslo.

[Medusa_83]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Asker, uten tvil

Definitivt!

[007]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.

Og der er kanskje forskjellen mellom oss, Scarlett. At det har merverdi for deg å bo anonymt, mens det ikke er så viktig for meg?

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.

Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.

Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute

Jeg kan bare signere Syrin her. Jeg opplevde deler av Bergen som småbygder og småsamfunn.
(Og Syrin: Jeg tror plutselig jeg vet hvor du bor. Se prikk.)

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...

Jepp. Det merkes.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.

Etter å ha lest denne tråden, så merker jeg at anonymitet er ikke det jeg verdsetter høyest. For meg er det verste med bygda at jeg bor for langt fra byen, og at det blir dyrt hjem med taxi etter en kveld på bar/teater/restaurant.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.

Jeg kan også velge, Teo, selv om jeg bor på bygda. Og jeg velger med hard hånd, det skal jeg love deg. Man skal bo i en temmelig liten bygd dersom man ikke har valgmuligheter, og dersom man ikke skal finne OK folk å omgås.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg.

For meg koker det ned til akkurat det samme, Scarlett. Men jeg tror (nei, jeg vet) at du er mer opptatt av å ha andre tilbud tilgjengelig enn det jeg er. For meg holder det med et Dagfinn Lyngbø-show, en Kent-konsert annenhvert år, en pub, teater, kino, et fjell, noe badegreier og Brann Stadion.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Oslo er min by. Ikke fordi jeg er født her. Ikke fordi jeg er oppvokst her. Men fordi jeg har valgt det, helt selv. Det var et godt valg.

Jeg har ikke en by som er "min", men Oslo er pretty damn close. Jeg virkelig elsker den byen; smakene, luktene, inntrykkene, alle menneskene, husene, butikkene, lysene som blinker om natten ... Jeg liker store byer (og Oslo er stor i norsk skala), Bergen er grei også, Trondheim like så, men sammenlignet med Oslo blir de veldig små og gjennomsiktige. Jeg voks opp på et lite sted, og jeg hadde det ikke noe bra. Ikke før jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg var en skrøpelig, lett påvirkelig og litt zpesiell person, og jeg vil ikke akkurat si at menneskene rundt meg gjorde noe for å bedre min selvfølelse. Det var ikke mye å velge i hva tilbud og "gjenger" angår, så enten var man kul eller så var man teit. Lite rom for å være seg selv, med andre ord.

Jeg flyttet da jeg var 17 og har aldri sett meg tilbake. Mamma gir meg fra tid til annen dårlig samvittighet for at jeg ikke vil "ta over huset", men hun forstår det bare ikke. Jeg vil ikke bo på et sted hvor "alle kjenner alle", hvor kassadamen studerer alt innholdet på rullebåndet og TenkerSitt. Jeg vil kunne reise på ferie uten at naboene merker at vi er borte og jeg vil i voksen alder kunne velge "lekekamerater". Det betyr at det må være flere mennesker enn at de med små barn utgjør en felles gjeng. Jeg takler ikke bygder og vil aldri i livet påføre mine barn den belastningen det er å vokse opp i ei bygd når man ikke er A4. (Hvem vet hvilke ildsjeler mine barn blir?) Jeg vil være omringet av godt utvalg og kunne bytte skole skulle noen trøble til fremtiden vår, jeg vil ha gode utdanningstilbud rundt hushjørne og butikkene må kunne by på variasjon og mangfold.

Vi bor nå Oslo-nærmt, og jeg kan ikke med sikkerhet si at vi blir værende her. Jeg har litt problemer med "for alltid". Men det er en fin, liten by, skolene er gode og man er usynlige nok. Kulturtilbudene er vide nok for mine barn på nåværende tidspunkt, men skulle Lotto-rekka slå inn, flytter vi til Oslo tvert!

[Nessie]

Jeg tror ikke jeg kunne ha bodd i hvilken som helst bygd, ikke ut i fra noe jeg hører her i alle fall. Men jeg liker denne bygda, og jeg liker de "sentrale" mulighetene den gir. For meg var det også avgjørende at vi har familie i nærheten.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg tror ikke jeg kunne ha bodd i hvilken som helst bygd, ikke ut i fra noe jeg hører her i alle fall. Men jeg liker denne bygda, og jeg liker de "sentrale" mulighetene den gir. For meg var det også avgjørende at vi har familie i nærheten.

Etter å ha bodd i "min" bygd i 12 år, så konkluderer jeg med at jeg kunne nok ha bodd i de aller, aller fleste bygder.