Greit at barna velger kort utdannelse?

[007]

Hjelpepleier? Skulle du fornærme meg?

Ja, flyvertinneyrket høres absolutt ikke ut som drømmeyrket, det høres tung og slitsomt ut.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hjelpepleier? Skulle du fornærme meg?

Ja, flyvertinneyrket høres absolutt ikke ut som drømmeyrket, det høres tung og slitsomt ut.

Absolutt ikke noe ønske om å fornærme deg. Synes hjelpepleier er et respektabelt yrke jeg. Flyvertinne-yrket ER hardt og slitsomt - og VELDIG mye moro!

[007]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Som sagt så beundrer jeg jobben jeg ser at flyvertinner gjør, men jeg tror ikke helt jeg kan klare å se hva som kan være moro.

Hvorfor beundrer du noen som gjør en jobb du selv ikke kunne tenkt deg? Jeg beundrer ikke en politi, selv om h*n gjør en veldig samfunnsnyttig jobb. En jobb jeg aldri kunne tenkt meg og som jeg heller ikke beundrer. Jeg beundrer ikke apotekteknikeren eller ekspeditøren på Ica heller, selv om jeg er veldig glad for at noen selger meg det jeg skal kjøpe.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg beundrer i grunnen ganske mange!

Hm. Jeg gjør visst ikke det, selv om jeg mener de aller fleste har nyttige og viktige jobber.

[teamor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hm. Jeg gjør visst ikke det, selv om jeg mener de aller fleste har nyttige og viktige jobber.

Ny spinoff:

Beundrer du mange? Hvorfor/hvorfor ikke?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hva er det som er moro? Jeg har mer enn en gang beundret flyvertinner som tålmodige håndterer noen virkelige nek av noen passasjerer. I tillegg er det trangt å bevege seg og tungt arbeid. Det å ta seg av folk som spyr, også utenom poser er også noe jeg synes virker utfordrende, særlig hvis det sitter passasjerer ved siden av som ikke er særlig happy over å ha fått naboens spy på den nye designerdressen sin.

Som sagt så beundrer jeg jobben jeg ser at flyvertinner gjør, men jeg tror ikke helt jeg kan klare å se hva som kan være moro. Er det moro i luften eller er det mellom flyvningene det er moro?

Jeg er bare nysgjerrig.

Da jeg var liten ønsket jeg å bli flyvertinne fordi det så så glamorøst ut.. Det var vel kanskje litt mer glamour på 70-tallet?

Det var glamour inntil ca. 1998 eller så... jeg har vært med på gull-alderen hvor vi lå på "ferie" i utlandet i dagesvis mellom flyvningene. Slik er det IKKE lenger. Langt i fra. Men jeg stortrives, ellers hadde jeg definitivt ikke holdt ut i så mange år. Det er moro på jobb, med passasjerer (de aller fleste mennesker er nemlig hyggelige Det er langt mellom de skikkelige rævhølene, og man lærer å takle de vanskelige passasjerene etter noen år) og det er veldig moro i mellom jobb. Det er hyggelig å spise lunsj på en tirsdag i Bergen, og det er hyggelig å handle i Kensington på onsdag. Det er svært utviklende å jobbe i et miljø hvor aldersspennet er fra 23-63 hvor alle allikevel utfører den samme jobben, og hvor det er så mange forskjellige mennesker. Jeg har 1800 kolleger bare på Gardermoen og i tillegg kommer ca. 700 piloter. Det er ganske hyggelig å treffe og jobbe med så mange forskjellige og artige mennesker. Ingen dag er lik

P.S. Man blir immun mot spy også...

[Odelia]

Jeg hadde nok ikke likt at barna valgte å gjennomføre kun videregående skole, med mindre de hadde klare planer for hva de ønsket å bli og at de var sikre på at dette var det rette valget (og selv da hadde jeg nok vært ganske skeptisk og gjort en del forsøk på å overtale dem). Det er jo som regel alltid muligheter for å studere senere, men man har så mange flere alternativer å velge mellom om man i det minste har en bachelorgrad. Da kan man gjerne velge yrker med mer avanserte muligheter enn man kan om man velger å ta utdanningsretningen sin på videregående (som oftere gir langt mer begrensede valgmuligheter, men dette avhenger selvsagt av hvilken linje man velger, osv). Jeg vil poengtere at jeg ikke ser noe galt i at andre velger å nøye seg med lavere utdanning, men om barna slekter på meg vil de aldri kunne nøye seg med lavere utdanning i det lange løp.

I min familie er det vanlig å studere ved siden av jobb. Min mor har, helt siden vi var små, tatt 2 årsstudier i året ved siden av full jobb i tillegg til diverse kurs/opplegg i regi av f eks BI, og dette gjør hun fortsatt så vi har vel egentlig fått det inn med morsmelka. For å si det sånn var det IKKE populært da jeg kom hjem og sa at jeg tenkte å avvente med den egentlige utdannelsen min for å ta sykepleien i stedet Selv om jeg har studert litt andre ting enn "bare" sykepleien var det liksom på høy tid at jeg startet med de ordentlige studiene mine nå - 3 år etter at jeg var ferdig utdannet sykepleier siden jeg fikk barn i fjor og utsatte studiestart ytterligere ett år. Og det kjentes veldig pinlig å skulle fortelle at jeg nå har valgt å utsette studiene enda noen år siden jeg går hjemme med tvillinger på drøye året, venter enda en liten og jobber halv stilling som sykepleier, og dermed ikke rekker å pendle til Oslo slik jeg hadde tenkt (eller lese for den saks skyld). Syns liksom ikke det var noe gyldig grunn, men jeg følte prioriteringen var gal og da ble det så halvhjertet at jeg syns det var best å vente

Selv om vi hele tiden har hatt et visst press til å ta høyere utdanning, samt fortsette utdanningen utover endt førsteutdanning, har det aldri vært noe direkte press i den forstand. La oss si det slik at vi har fått fordelene ved lengre utdanning grundig malt på veggen, og at alternativet egentlig aldri har vært noe tema

Siden jeg er av den oppfatning at man i de føeste tilfeller står friere til å velge på mange arenaer om man har lengre utdanning å rutte med er dette absolutt noe vi kommer til å vektlegge overfor våre barn. De skal nok møte hard motstand om de velger å droppe ut av videregående, eller nøye seg med kun videregående skole. Selvsagt er hovedprioriteten at de kan være lykkelige med de valgene de tar, men jeg ser liksom ikke at de skulle bli mer ulykkelige om de plumpser borti å velge en lengre utdannelse så den der holder ikke helt for meg