Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[rine]

Jeg glemte denne:

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er noe med hvordan folk som har muligheter omtaler og møter folk som ikke har de samme mulighetene som gir meg frysninger. Jeg vil ikke ha et sånt samfunn. Jeg vil ikke at vi skal skape et sånt samfunn for neste generasjon heller. Og jeg får litt fnatt av påstander i samfunnsdebatten som vitner om omtrent like god innsikt overfor de som ikke er like heldige som en selv (enten det gjelder økonomi, jobbmuligheter eller helse), som "La dem spise kake!" var i sin tid. For noen er "det er bare å bytte jobb"/"det er bare å gå ned i stilling" omtrent det samme som "La dem spise kake!"

For meg vil en slik utvikling være et gedigent tilbakeskritt og jeg vil ikke ha det. Jeg vil ikke ha et samfunn der de som er "rike", på muligheter, penger, kontakter, helse eller annet, er så nådeløse og arrogante i møte med de som er "fattige". Og det forundrer meg at politikere som jeg tidligere har trodd sto for omtanke, toleranse og verdighet nå viser hvor kyniske, evt. lite innsiktsfulle, de egentlig er. Det virker som om det har blitt PK å hetse, tingliggjøre og være utrolig nedlatende overfor de som er verre stilt enn seg selv. Og jeg liker det virkelig ikke.

At så mange sikkert er fullstendig enige med deg, er det som skremmer meg. For meg blir det å gjemme seg bak "vi må jo tenke på de andre" bare pinlig. Folk som kjemper med nebb og klør for en luksøriøs velferdsstat, der enkeltindividet snart er fullstendig blottet for eget ansvar og initiativ, gjør meg redd. Jeg lagde en tråd om mine tanker om dette tidligere i høst. Siden den ikke inneholdt trusler om å redusere velferdsgodene fra noen, vekket den bare sånn passe med engasjement her inne. Hvis du leser HI i tråden, skjønner du sikkert mer av hvorfor innlegg som dine og SF provoserer meg aldri så lite.

Her