Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Det kommer litt an på HVA man blir syk av da? Hva som gjør utslaget liksom? Om man blir syk av ting på arbeidsplassen, og ikke klarer jobbe fullt av den grunn, så synes jeg da ikke man bør gå ned i stilling av den grunn. Min mor er sånn, og hun mister ganske mange rettigheter økonomisk av den grunn. Hun jobber på en arbeidsplass (og har gjort det i 30 år) som er fysisk dårlig tilrettelagt. Hun har vært en del sykmeldt i perioder pga dette, men arbeidsplassen har ikke vært særlig villig til å gjøre endringer (og da er det ikke snakk om store, men feks en heve / senke benk - hun er kokk). Deres holdning er om hun får tilpasning vil "alle" plutselig ha det. Følgene er at hun ikke klarer å jobbe så mye som hun vil, og hun har hele tiden søkt seg litt og litt ned. Og da synes jeg faktisk det blir feil. Men hun orker ikke kjempe saken mer.

Det er sjelden så enkelt at man kan plukke ut at det er AKKURAT DETTE du blir sliten og syk av. Ta for eksempel ryggvondt. Joda, arbeidsplassen har betydning. Men hva med fritiden? Småbarnsmødre som løfter på tunge barn? Folk som er plaget med ryggen, men likevel aldri gidder å trene?

Jeg har vært borti et par godt voksne damer som konsekvent ble sykemeldt for ryggvondt rett etter bær-sesongen. Pussig, ikke sant? Det at de hadde plukket 10.000 liter bær (eller noe sånt ) i løpet av noen uker, stått på hodet i lyngen i time etter time - det hadde vel ikke noe å gjøre med ryggvondtet? Nei, det var jobben, så det var den de ble sykemeldt i fra.

Jeg har også vært borti noen gravide som var "slitne" (selvsagt alltid vanskelig å vite hva den enkelte legger i det) og som måtte sykemeldes fra jobben fordi de stort sett sov hele ettermiddagen og ikke fikk "gjort noe". De følte at de sov så mye og var så slitne at de ikke fikk annet ut av dagen enn jobb og søvn. Og "alle" rundt dem sa: "sånn skal du ikke ha det! Gå og få sykemelding! Du må jo ha litt overskudd når du kommer hjem også!". Javel? Graviditet er tidsbegrenset, og stort sett valgfritt. Og når man blir gravid, så skal man ikke akseptere at man blir trøtt, at det går utover det sosiale på fritiden? Men jobben, den kan man sykemeldes i fra, så da gjør man det, så slipper man å gi avkall på fritid.

Det blir jo feil, hvis det bare er jobben som skal tilrettelegges. Min erfaring er som Billas, oftest skyldes sykefraværet forhold hjemme. Men viljen til å gjøre endringer i sitt private liv er lav, og de fleste forventer at det er jobben som skal vike. Selv når folk er deltids sykemeldt skal de ha fri til legetimer og behandling i arbeidstiden, for eksempel. Hvorfor?