Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Dixie Diner]

For min del handler det ikke om å skape en konkurranse, men det å kaste stein i glasshus.

[rine]

Iset: Det skjønte jeg ikke.

[Irma]

Billa, jeg blir overrasket når jeg leser de siste innleggene dine i tråden. Har jeg virkelig lagt opp til en konkurranse om hvem det er mest synd på av bulemikere og gjeldsofre? Da må jeg ha uttrykt meg særdeles klønete. Da jeg dro inn alkoholisme, spiseforstyrrelser og selvskading gjorde jeg det ikke for å diskutere hvem av disse menneskene man bør synes mest eller minst synd på, eller hvem av dem som har det mest vondt på inidivuduelt eller generelt grunnlag. Jeg tok fatt i generaliseringer samt kommentarer om at de som bedriver sykelig gjeldsopparbeidelse har valgt å gjøre disse tingene selv, og at det av den grunn og på generelt grunnlag ikke er synd på dem. Jeg lar meg overraske over at flere ikke ser at det kan ligge samme mekanismer bak det å sette seg i evigvarende og bunnløs gjeld gjentatte ganger, som annen type problematisk og selvskadende adferd.

For øvrig lar jeg meg overraske av at definisjoner som nepeskrell, brødhuer, idioter automatisk virker å være kriterier for ikke å kunne hente fram sympati.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

For min del handler det ikke om å skape en konkurranse, men det å kaste stein i glasshus.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener...

Du tenker at det er vanskelig å rette en pekefinger mot andres "avhengighet" all den tid du selv overspiser og har et ukontrollert forhold til mat (for sånn jeg har skjønt det er det de fysiske begrensningene som gjør at man går ned i vekt etter slankeoperasjoner). Min tese forutsetter jo at du likestiller overspising med et fullstendig overforbruk av luksusvarer selvsagt.

Kanskje ikke fullt så

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Billa, jeg blir overrasket når jeg leser de siste innleggene dine i tråden. Har jeg virkelig lagt opp til en konkurranse om hvem det er mest synd på av bulemikere og gjeldsofre? Da må jeg ha uttrykt meg særdeles klønete. Da jeg dro inn alkoholisme, spiseforstyrrelser og selvskading gjorde jeg det ikke for å diskutere hvem av disse menneskene man bør synes mest eller minst synd på, eller hvem av dem som har det mest vondt på inidivuduelt eller generelt grunnlag. Jeg tok fatt i generaliseringer og kommentarer om at de som bedriver sykelig gjeldsopparbeidelse har valgt å gjøre disse tingene selv, og at det av den grunn ikke er synd på dem. Sånn på generelt grunnlag. Jeg lar meg overraske over at flere ikke ser at det kan ligge samme mekanismer bak det å sette seg i evigvarende og bunnløs gjeld gjentatte ganger, som annen type problematisk og selvskadende adferd.

For øvrig lar jeg meg overraske av at definisjoner som nepeskrell, brødhuer, idioter automatisk virker å være kriterier for ikke å kunne hente fram sympati.

Til det siste: Jeg har ikke for vane å bruke nedsettende utrykk om noen i mine innlegg, og har ikke gjort det her heller. Jeg snakker om handling og _ikke_ person.

Jeg har ikke påstått at det er en konkurranse mellom nevnte diagnoser. Jeg sa at det synes som om det er om å gjøre å konkurrere om å fortest mulig finne en diagnose å sette på alt mulig. Det være seg idiotiske avgjørelser eller dumme valg. I slike sammenhenger blir gjerne de diagnostiske uttrykkene og sykdomsbildene kastet ukritisk rundt, og det var DET jeg reagerte på når en gjennom tråden kunne få inntrykk av at bla bulimi var en form for virkelighetsflukt. Jeg reagerte også påstanden om at enkelte nevnte diagnoser kan man _aldri_ skjerpe seg fra, og jeg reagerte på at mennesker med et problem som består i at man har pådratt seg til en for stor gjeld nærmest ukritisk sammenliknes med mennesker som påfører seg seg store skader eller har et rusproblem. Jeg har hele tiden tatt utgangspunkt i programmet LUKSUSFELLEN.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener...

Du tenker at det er vanskelig å rette en pekefinger mot andres "avhengighet" all den tid du selv overspiser og har et ukontrollert forhold til mat (for sånn jeg har skjønt det er det de fysiske begrensningene som gjør at man går ned i vekt etter slankeoperasjoner). Min tese forutsetter jo at du likestiller overspising med et fullstendig overforbruk av luksusvarer selvsagt.

Kanskje ikke fullt så

Jeg snakker ikke så mye om meg selv siden jeg ikke er der jeg var lenger, men jeg har jo vært oppi det og synes det er litt rart når man (for å ta et eksempel helt ut av løse lufta) kan sitte som veldig overvektig og disse andre for å ta dårlige valg i livet, ha lite selvkontroll osv. DET blir å kaste stein i glasshus, synes jeg. Ikke det at kun "perfekte" mennesker skal ha "lov" til å dømme, jeg burde egentlig ikke uttale meg i det hele tatt siden jeg jo dømmer andre jeg også. Jeg er jo feks. altfor dømmende overfor røykere og burde vite bedre. Alle dømmer. Det er bare disse "for noen nek som har satt seg i denne situasjonen, de må være dumme som ikke har bedre selvkontroll enn det"-uttalelsene jeg reagerer på. Det er jo det samme med programmer som Slankekrigen, Du er hva du spiser og lignende, folk sitter og akker seg over disse dumme overvektige som ikke skjønner at hamburgere er fetende.

Forøvrig signerer jeg alt Irma sier over her.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Mulig det, men jeg kan bare ikke se at de kan likestilles. Og siden bulimi også ble nevnt i samme settingen i et tidligere innlegg. Hvordan ble å kaste opp mat en flukt fra virkeligheten?

Jeg synes ærlig talt det ofte i slike debatter blir en konkurranse om å finne en eller annen (legitim) medisinsk årsak til at noen har dummet seg ut eller gjort dårlige, egoistiske valg. Jeg synes jevnt over ikke LUKSUSFELLE-deltagernes overforbruk eller behov for luksusgjenstander skal eller bør sammenliknes med selvskading.

Billa, jeg kommenterte eksemplene du trakk frem og sammenlignet - kutting og et behov for å leve et liv med eksotiske reisemål og liksusmiddager. Mangel på evne til økonomisk styring kan veldig gjerne komme av omsorgssvikt, slik som selvskading også kan gjøre. Selv om det selvsagt finnes næpskræll som bare ikke gidder å ta tak.

[Irma]

Jeg skrev ikke direkte til deg Billa i det siste avsnittet. Når diagnosene settes opp i mot hverandre synes jeg man kan snakke om konkurranse om hvem det er mest synd på. Jeg siktet ikke til det du skrev om konkurranse i ditt forrige innlegg.

Jeg har i en del jobbet med problemstillinger som rus, avhengighet, selvskading, gjeldsproblematikk og ønsket ikke å ukritisk sammenligne disse diagnosene. Så hvis jeg gjorde det, så er det beklagelig.

Er det meg du sikter til når du snakker om påstanden om at man aldri kan skjerpe seg fra enkelte diagnoser? Jeg skrev jo tvert i mot at jeg ikke liker rent sykdomsperspektiv f.eks på alkoholavhengighet, nettopp fordi jeg ikke liker signalet om at man fratas ansvar?

[Lorien]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lorien: du er veldig krass i omtalene dine av navngitte folk fra Narvik.

De burde vel strengt tatt la være å eksponere seg og sin familie på riksdekkende tv, om de ikke ønsker å bli omtalt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Er det meg du sikter til når du snakker om påstanden om at man aldri kan skjerpe seg fra enkelte diagnoser? Jeg skrev jo tvert i mot at jeg ikke liker rent sykdomsperspektiv f.eks på alkoholavhengighet, nettopp fordi jeg ikke liker signalet om at man fratas ansvar?

Den var sikkert til meg, jeg skrev nemlig at en bulimiker ikke bare kan skjerpe seg ut av sykdommen. Men da mener jeg jo ikke at INGEN kan det, selvsagt finnes det de som kan kjempe seg utav det helt på egenhånd. Min mor gjorde det, hun kjempet seg ut av både anoreksi og bulimi etter 7 jævlige år (hun kjempet seg frisk da hun ble gravid med meg), helt alene. Men hun ble alkoholiker i stedet da, så hun byttet vel egentlig bare en avhengighet med en annen.

[Pebbles]

Eh... jeg blir litt SATT UT av unyanserte meninger her, jeg altså.

Det MÅ ikke være en diagnose bak overforbruk, Billa - men det KAN være det. Vet du ikke det? Skjønner du ikke det? Anerkjenner du ikke det?

Ikke meningen å gå deg på klingen, men siden du selv trekker fram egen tidligere bulimi som eksempel - mener du innerst inne at en spiseforstyrrelse er en mer høyverdig form for diagnose enn handlegalskap?

For det er ikke det, altså. Og det er ingen konkurranse, og sikkert ikke direkte sammenlignbart. Men det er viktig for meg å poengtere at merkelig, bisarr, negativ og destruktiv atferd kan skjule vond og vanskelig problematikk.

Og det er godt mulig det er vanskelig å synes synd på, eller ha sympati med en som har skapet fullt av Guccivesker hun ikke trenger. Men det kan likevel være at det er på plass med litt empati likevel - for muligheten er stor for at det er litt åndelig nød og en god posjon tomhet tilstede i livet hennes.

Og for the record sånn rent generelt - hvorfor er det så mange som mener at når man har forståelse/empati for noens livssituasjon så betyr det automatisk mangel på ansvarliggjøring av personen? Alle eier sitt eget liv og må stå for sine valg. det er ikke noe motsetningsforhold mellom å mene det og samtidig synes det er leit når noen har rotet seg inn i destruktive mønstre.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg snakker ikke så mye om meg selv siden jeg ikke er der jeg var lenger, men jeg har jo vært oppi det og synes det er litt rart når man (for å ta et eksempel helt ut av løse lufta) kan sitte som veldig overvektig og disse andre for å ta dårlige valg i livet, ha lite selvkontroll osv. DET blir å kaste stein i glasshus, synes jeg. Ikke det at kun "perfekte" mennesker skal ha "lov" til å dømme, jeg burde egentlig ikke uttale meg i det hele tatt siden jeg jo dømmer andre jeg også. Jeg er jo feks. altfor dømmende overfor røykere og burde vite bedre. Alle dømmer. Det er bare disse "for noen nek som har satt seg i denne situasjonen, de må være dumme som ikke har bedre selvkontroll enn det"-uttalelsene jeg reagerer på. Det er jo det samme med programmer som Slankekrigen, Du er hva du spiser og lignende, folk sitter og akker seg over disse dumme overvektige som ikke skjønner at hamburgere er fetende.

Forøvrig signerer jeg alt Irma sier over her.

Jeg må få understreke at siden du skrev "for min del" trodde jeg du tenkte på vektproblematikken du har vært/er igjennom. Ikke meningen å nevne deg spesielt ellers, sorry

Jeg ser poenget, og Irmas også. Virkelig. Men jeg lurer litt på NÅR skal folk ta litt eget ansvar for situasjonen de er oppe i da? Er det ingen av deltagerene i disse programmene som har litt eget ansvar en gang? Det være seg røykeslutt, overvekt eller gjeld?

Og, DET er poenget mitt. At nei, jeg tror ikke på at alle i Luksusfellen har en eller annen klinisk diagnose, og ergo klarer jeg ikke tenke annet enn "fint at du ordner opp i eget rot" for akkurat disse deltagerene.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Er det meg du sikter til når du snakker om påstanden om at man aldri kan skjerpe seg fra enkelte diagnoser? Jeg skrev jo tvert i mot at jeg ikke liker rent sykdomsperspektiv f.eks på alkoholavhengighet, nettopp fordi jeg ikke liker signalet om at man fratas ansvar?

Neida, det var ikke det

[Irma]

Jeg tror heller ikke at alle som deltar i Luksusfellen har en klinisk diagnose, langt der i fra. Men at mange av dem har hatt en destruktiv og selvskadende adferd, det er jeg ikke så veldig i tvil om.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Eh... jeg blir litt SATT UT av unyanserte meninger her, jeg altså.

Det MÅ ikke være en diagnose bak overforbruk, Billa - men det KAN være det. Vet du ikke det? Skjønner du ikke det? Anerkjenner du ikke det?

Ikke meningen å gå deg på klingen, men siden du selv trekker fram egen tidligere bulimi som eksempel - mener du innerst inne at en spiseforstyrrelse er en mer høyverdig form for diagnose enn handlegalskap?

For det er ikke det, altså. Og det er ingen konkurranse, og sikkert ikke direkte sammenlignbart. Men det er viktig for meg å poengtere at merkelig, bisarr, negativ og destruktiv atferd kan skjule vond og vanskelig problematikk.

Og det er godt mulig det er vanskelig å synes synd på, eller ha sympati med en som har skapet fullt av Guccivesker hun ikke trenger. Men det kan likevel være at det er på plass med litt empati likevel - for mulighetemn er stor for at det er litt åndelig nød og en god posjon tomhet tilstede i livet hennes.

Jeg skjønner at det kan være en diagnose. Jeg mener bare at det i dagens "handlefest"samfunn (kanskje ofte) ikke er det.

Vedr egen bakgrunn: Nei, jeg mener ikke at NOEN etablert diagnose er mer høyverdig enn andre, selvsagt ikke, herregud! At jeg velger å alltid være helt åpen rundt hva jeg har slitt med, betyr på ingen måte at jeg synes det er en "staselig" diagnose å dra frem. Det var heller ikke bakgrunnen min for å skrive det i innleggene mine (og håper ikke DET var det som ble lest ut av det :angre: ) Det var ment som en nyansering til det jeg oppfattet som sammenblanding og misforståelse av en hel rekke diagnoser som ble kastet ut i tråden.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Vedr egen bakgrunn: Nei, jeg mener ikke at NOEN etablert diagnose er mer høyverdig enn andre, selvsagt ikke, herregud! At jeg velger å alltid være helt åpen rundt hva jeg har slitt med, betyr på ingen måte at jeg synes det er en "staselig" diagnose å dra frem. Det var heller ikke bakgrunnen min for å skrive det i innleggene mine (og håper ikke DET var det som ble lest ut av det :angre: ) Det var ment som en nyansering til det jeg oppfattet som sammenblanding og misforståelse av en hel rekke diagnoser som ble kastet ut i tråden.

Beklager hvis du synes jeg var krass - jeg syntes bare du var så veldig avisende til at handlemani kunne være en diagnose.

Klart man ikke skal slenge rundt seg med diagnoser.

Man kan også streve veldig i eget liv selv om man ikke har en diagnose på problemstillingen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

De burde vel strengt tatt la være å eksponere seg og sin familie på riksdekkende tv, om de ikke ønsker å bli omtalt.

Her er det vel egentlig mer snakk om å ikke ønske å høre på denslags slarv/uthenging. Dessuten snakket vel ikke du om hva som kom frem på TV, men om hva du vet om dem fordi du kjenner (til) dem? Jeg synes ikke det at noen har gjort eller sagt noe teit på TV gjør at det er fritt frem for at alle kan si offentlig alt mulig annet stygt om dem.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

De burde vel strengt tatt la være å eksponere seg og sin familie på riksdekkende tv, om de ikke ønsker å bli omtalt.

Det er mange måter å omtale folk på, og jeg er enig med alle som sier at du gikk over streken.

[Harriet Vane]

Jeg synes virkelig ikke jeg trenger å vite mer om folk fra Narvik enn høyst nødvendig og som vist på TV. :gretten:

[kie]

Min erfaring med gjeld pga. sykdom har som oftest vært i forhold til manisk-depressive pasienter. Så jeg vet jo at det kan ligge mye rart bak.

Men jeg tror det er mange som ikke faller innenfor diagnosekriterier som allikevel har et såpass selvsaboterende mønster i livet sitt at de kan trenge hjelp på et dypere plan. For noen er det usunn livsstil, for andre er det kanskje usunn økonomi. De færreste har det godt med konsekvensene av atferden sin. Allikevel er det en del som ikke klarer å stoppe helt uten videre. Da tenker jeg at man må se litt på mekanismene bak.