Hvorfor går folk på jobb når de er syke?

[Billa]

Litt av utfordringen med sykefraværsordningen er jo nettopp den at det korte fraværet er det opp til hver enkelt å vurdere nødvendigheten av. Og siden vi har ulik terskel for hva som er "syk" eller "redusert", vi det alltid være noen som synes man er for frisk til å være hjemme, eller for syk til å gå på jobb.

Det finnes de som kjenner litt ekstra etter om det er noen grunn til å ikke gå på jobb, og det finnes de som overhører signalene kroppen sender om at man kanskje hadde hatt godt av en dag hjemme. Det er de som mener at en syk kroppsdel betyr at man like gjerne kan sykemelde hele kroppen, mens andre finner nye måter å gjøre jobben på så lenge de ikke kan fungere 100% normalt. Vi er rett og slett skrudd sammen ulikt, og i noen tilfeller kan det virke som som noen er mer opptatt av hva de har krav på enn hva de kan bidra med...

Jeg ser at det kommenteres at det finnes arbeidsgivere som ikke legger skjul på at de er oppgitte over ansatte som stadig er borte. Det er uprofft og dumt at man som leder ikke klarer å legge bånd på seg når egenmeldingene ramler inn. Det er dessuten ikke sånn, at det bare er "sjefen" som må brette opp ermene når ansatte ikke synes de er friske nok til å jobbe, hyppig fravær vil også gå utover kollegaer som må dekke opp for de som er vekk.

Hyppig egenmeldt fravær BLIR lagt merke til. Både av ledelse og av kollegaer. Jeg tror vi lurer oss selv hvis vi later som at en arbeidsgiver ikke enser at de samme personene år etter år når maksgrensen på antall egenmeldte sykedager, eller at enkelte ofte er syke eller har syke barn på "gunstige" tider av året. Det er også litt pussig når man etterspør antall egenmeldingsdager man har igjen å bruke sånn på slutten av året...

[Hasselnøtt]

Det kunne ikke ramle meg inn å være hjemme på grunn av en forkjølelse. Har jeg feber og føler meg dårlig er saken en annen, men en forkjølelse tåler man vel. Skulle jeg praktisert hjemmetilværelse pga det, måtte jeg vært helttidssykemeldt første året eldste gikk i barnehagen.

Det betyr jo ikke at jeg snørrer på kollegaer. Jeg har heller aldri reagert på at jeg har forkjøla kollegaer, og er aldri redd for å bli smittet. Jeg tenker heller på hva de orker, i grunnen ikke meg selv.