Krav og forventninger

[Pebbles]

Er det lov å quote&nikke i stor stil? Det er det jeg har lyst til nå, nemlig.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hm..jeg diskuterte egentlig ikke hvorvidt barna bør bli best i klassen eller ikke, jeg var mer opptatt av at de ikke må bli ubrukelige unge/voksne. De må gjerne ha 2 i naturfag og 3 i norsk for min del, så lenge de er ordentlige mennesker som tar ansvar for sitt eget liv og egne valg. Det forventer, og krever, jeg av dem.

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

men jeg synes det må være om å gjøre å formidle til barn at de skal utnytte sitt eget potensiale. De skal ikke leve opp til meg eller faren eller kusina til naboen. De skal gå hjem fra skole, legge fra seg arbeid, levere inn en prøve og være fornøyde med at de har gjort så godt de kunne. Dét vil alltid være bra nok i mitt hjem.

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Jeg tenker at barn følger med på hvordan foreldrene lever. Mine foreldre var ikke opptatt av prestasjoner i fht skole, men de er ansvarsfulle borgere som alltid stiller på jobb, betaler skatt og tar vare på egne og andres ting. Det har så klart satt sitt preg på oss barna. Det er ikke bare akademiske prestasjoner barn lærer av.

For meg er det ikke et mål at barna skal kunne tyne ut maks i forhold til prestasjoner. Jeg vil at mine barn skal bli glade, empatiske, samfunnsbevisste borgere. Det er vel ikke gitt at de som presterer mest er de "beste" menneskene?

Sånn - da var qoutingen&nikkingen unnagjort.

Jeg blir alltid litt trist i møte med high acchievers. De som MÅ ha 6 i alle fag, eller de som MÅ ha den høyeste utdannelsen i sin familie, eller de som MÅ ha alt på stell i heimen 100% hver eneste dag året rundt.

Også blir jeg ordentlig GLAD i møte med entusiastiske mennesker, som gjerne jobber vettet av seg i perioder, men da med saker som de elsker å jobbe med og som gir mer tilbake enn det koster.

Jeg vil være glad. Jeg vil ha glade barn.

Man blir ikke glad av å ikke fungere godt i samfunnet, så guiding mot god innsats, anstendig oppførsel etc er et must. Men man blir heller ikke glad av å alltid få tilbakemelding på at utført arbeid kunne vært bedre. Om det ikke som oftest er noen brede smil og anerkjennelse i andre enden når man har lagt en god innsats ned i noe, så løper man en reell risiko for å bli nevrotisk og ulykkelig.

Forsterkning av det poitive er greia på alle arenaer.

[mammamia]

Det som blir det viktigste for meg er å se at barna mine er harmoniske og fornøyde (det meste av tiden). Så legger vi forventningen opp etter det vi ser de kan mestre. Dette har resultert i at de gjør skolearbeidetog de er nysgjerrige på kunnskap. Men de får lov til å feile og ikke være best. Humor og glede er egenskaper vi verdsetter mer enn stålvilje til å prestere.

[Heilo]

Siden Zoe gjorde det, gjør jeg det samme!

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg blir alltid litt trist i møte med high acchievers. De som MÅ ha 6 i alle fag, eller de som MÅ ha den høyeste utdannelsen i sin familie, eller de som MÅ ha alt på stell i heimen 100% hver eneste dag året rundt.

Også blir jeg ordentlig GLAD i møte med entusiastiske mennesker, som gjerne jobber vettet av seg i perioder, men da med saker som de elsker å jobbe med og som gir mer tilbake enn det koster.

Jeg vil være glad. Jeg vil ha glade barn.

(...)

Forsterkning av det poitive er greia på alle arenaer.

PS: Synes den sure nemlig-nikken er litt for negativ...