Skulle du ønske du var religiøs?

[dolliemor]

Nei, det har jeg aldri ønsket.

[Veronal]

Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?

[Moonlight]

Nei, jeg tror på meg selv jeg... det holder det

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)religiøsreligiø's a1 1som har med religion å gjøre 2from, troende være dypt r-


Hvor vanskelig kan det være egentlig?
Er det umulig å tro på Gud, uten å tilhøre noen religion?
Uten å være from?
Ordbøka ser også ut til å sette et slaks likhetsteng mellom å være troende og være dypt religiøs.....

Ordboka gjorde ikke det, den kom med et eksempel på bruken av ordet religiøs.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg var av den oppfattning at det kun var "jeg" som kunne definere min egen tro, men så feil tok tydligvis jeg....

Det er ingen som sier at du ikke kan definere din egen tro. Men du blir rettet på når det er åpenbart at du ikke vet hva betydningen av ordet religiøs er.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?

Jeg har aldri hørt ordet religiøs bli brukt som et skjellsord i seg selv, men det er helt klart at man blir sett ned på i enkelte kretser, om man er religiøs. Det virker jo ofte sånn her inne også, at man er nesten litt tilbakestående om man tror på noe overnaturlig.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ordboka gjorde ikke det, den kom med et eksempel på bruken av ordet religiøs.



Det er ingen som sier at du ikke kan definere din egen tro. Men du blir rettet på når det er åpenbart at du ikke vet hva betydningen av ordet religiøs er.

I definisjonen ligger det at man tilhører en religion.
Det gjør ikke jeg.
Er det da greit at jeg ikke definerer meg som religiøs?

[Pingis]

Definisjonen på religion: religio'n m1 (fra lat.) gudsdyrkelse, guds- el. gudetro; hellig overbevisning den jødiske, den kristne r- / undervise i r-

Guds- eller gudetro må man jo kunne si at du har hvis du tror på en gud, Floksa?

Jeg skulle ikke ønske jeg var religiøs. Har aldri merket behov for å tro på en gud.

[Veronal]

Religion må ikke nødvendigvis være noe som er organisert i trossamfunn og medlemslister. Religion handler bare om å tro på en (eller flere) gud(er).

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men nå er det nå engang slik at samfunnet vi bor i er over middels opptatt av halleluja, så da kaller jeg det bullshit når det passer meg.

Hvis du tenker på det norske samfunnet her, så er det faktisk et av de mest sekuariserte samfunn i verden; "under middels opptatt av halleluja", ville nok vært en bedre beskrivelse.

[Floksa]

Åkei, la oss se om jeg nå har fått dette rett.
Dersom man tror på gud, så er man religiøs og har en religion.

Dersom man tror på seg selv, kjærlighet, spøkelser, ånder, engler eller ingenting så er man?
Så det er altså en definert forskjell mellom gud og alt det andre man kan tro på?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis du tenker på det norske samfunnet her, så er det faktisk et av de mest sekuariserte samfunn i verden; "under middels opptatt av halleluja", ville nok vært en bedre beskrivelse.

Ja, det er vel derfor vi stadig får påpakning fra høyere hold om hvordan ungene messes for i skolen.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Nei, jeg har heller aldri savnet noe å støtte meg til. Jeg har ikke hatt noen barnetro, har aldri hørt Gud og Jesus bli nevnt hjemme og har ingen voksentro.

Jeg er vel oppdratt i det man kan kalle human-etisk ånd.
Husker jeg spurte mamma om de trodde på gud og hun svarte; "Vi tror på det gode i alle mennesker vi" *hippie*

[Susse]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Føler du at du passer inn i "gruppa" religiøs?

Det har jeg egenlitg aldri brukt så mye tid på å tenke over, men heller vel over til å svare ja på det. Har aldri tenkt på meg selv som regligiøs, men som troende.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

At du hadde noe "høyere" å tro på?

Tja, dersom det innebærer at man slipper alle forventningene om at man skal ha et analytisk og forståelsesfullt "klient"-forhold til alle gærningene som sprer sin forkvaklede svada ut over verden. Det er meg i så måte et under at Norge sender hundrevis av millioner i bistand til madras-skolene i Pakistan, fordi man HÅPER de vil få et mindre ekstremt innhold. Det er vel få bistandsmidler som avler mer armod i verden enn disse. Så vil sikkert noen av dere longtimerne her i raude strømper komme drassende med alle de gamle venstreradikale misjonær-klisjéene, om dere ønsker. En feil rettferdiggjør ikke flere...

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?

Nå vet jeg ikke hva du sikter til med enkelte kretser, men svaret mitt er ubetinget ja. Det er også derfor jeg svært motvillig vil la meg putte i den båsen. "Å være religiøs" er ikke noe jeg assosierer med noe positivt, men med undertrykkelse og tvang.

[Dronningen]

Jeg er negativ til fundamentalisme i mange sammenhenger, spesielt om det praktiseres med fordommer, fordømmelse, vold, eller det å lukke øynene for verden. Men de fleste kristne jeg kjenner derimot, representerer mye godt, glede, omsorg, omtanke og ro. De oppleves tryggere enn jeg kan si om meg selv stundom. Spesielt om de klarer å slå sammen naturvitenskap som forklaring på utviklingen som har vært, og tro som noe overliggende over der igjen. Jeg så Krfs Inger Lise Hansen i Nytt på nytt, og hun sa noe sånt som at når man ser på hvor fantastisk noe er laget f.eks. et barn, er ikke det bevis på at det må være noe mer enn bare fysikk som ligger bak. (husker ikke ordrett hva det var snakk om). Og nei jeg er jo egentlig av dem som ikke tror det er noe mer bak, men samtidig så rørte den kommentaren litt ved meg. For det er jo ganske fantastisk hvordan alt har utviklet seg. Åkke som.

[Veronal]

OK, jeg kjente ikke til den assosiasjonen - men jeg ante meg at det måtte være noe negativt.

Ingen negativ sammenkobling i min verden. En religiøs person er for meg intet mer enn en nøytral betegnelse på en person som tror på en gud (eller flere).

[007]

Opprinnelig lagt inn av Mandino, her.

Mannen min tror på noe, kall det gjerne Gud - han er oppvokst i et kristent hjem, men han praktiserer ikke troen. Han går så og si aldri i kirken og han ber ikke, men han har en indre tro.

Sånn har jeg det også, men den indre troen harmonerer ikke med fornuften min. Høres det helt på trynet ut?

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja det er det. Religion er et av de få tabuene vårt samfunn har og det kan være temmelig tøft å være åpent troende i mange kretser. Jeg må si for egen del at det var lettere å være ateist som tenåring enn jeg tror det ville vært å være kristen.. sånn i forhold til det å bli utsatt for negativ omtale.

Jeg tenkte mer på om det var verre å bli kalt "religiøs" enn troende?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg tenkte mer på om det var verre å bli kalt "religiøs" enn troende?

For meg er det verre å bli kalt religiøs enn troende, men det er ut fra hva jeg legger i ordet. Religiøs høres veldig halleluja-aktig ut, troende høres mer klokt ut.