Hvor mange gaver får dere voksne da?

[Maz]

Etter Mazungen kom har det ikke vært så veldig mye, men for meg er jo gaver til henne verd minst like mye. Jeg er ikke så glad i lys og servietter og slike typiske venninnegaver.

Nå har jeg ikke foreldre lenger, og det er mange år siden vi søstre sluttet med gaver, jeg ga heller til ungene deres. Det hele avhenger litt av hvem som har forbarmet seg over Mazkisen og hjulpet ham.

I år tipper jeg 5 stykk utenom Mazungens hjemmelagde.

[Anne C]

Skal vi se, jeg får fra mannen min, begge brødrene mine, foreldrene mine og en venninne. Antallet varierer.

[nolo]

5-6 tror jeg.

[Skilpadda]

Kanskje omtrent 10 (fra foreldre, svigerforeldre, bror, svigerinne, mann, barn, noen venner, bestemor og svigerbestemor), pluss noen fellesgaver sammen med mannen.

[Pepper Lemon]

Det er ikke så mange lenger, egentlig. Det er vel en dipp nå som vi har små barn, så de siste årene har vi ikke kjøpt noe særlig med gaver til voksne. Det tar seg nok opp igjen, jeg merker allerede at jeg ønsker å gi til flere voksne som jeg ikke har pleid å gi til etter at de fikk barn.

Jeg har dog aldri opplevd å få servietter og lys i gave. Er det vanlig altså?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg har dog aldri opplevd å få servietter og lys i gave. Er det vanlig altså?

Jeg har aldri fått det. Og i hvert fall ikke fra vennene mine - det er jo de som kjenner meg best og vet best hva jeg har og hva jeg trenger! Jeg satt også akkurat og tenkte på det der - og på at det er så mange som bruker ordet "skrot" om gaver man får fra eller gir til andre voksne. Det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i selv.

[nolo]

Gaver er ikke skrot.

[Selma]

Jeg får gaver fra mannen og ungene, fra mine foreldre, svigers, mannens søster og fra tre vennepar. Noe av dette er gjerne fellesgaver til meg og mannen

[Superior]

Jeg håper vel egentlig at jeg ikke får noen ( har spart unna de jeg har fått gjennom nisse-tråden her da ) for jeg har ikke mulighet til å kjøpe til noen andre. Jeg får kanskje 3-4? pluss fra barna..

[Retz]

Jeg får 9.

[ming]

Ca 10, tror jeg. Får (heldigvis) ikke lys og servietter.

[Fadese]

Jeg kjøpte lys og servietter til noen perifere folk som jeg kjøper julegave til. Er det så håpløst, altså? Man trenger det jo alltids, liksom?

[Luftslottet]

7 gaver, tenker jeg. Fra mannen, fra mine foreldre, fra mine 2 søsken, fra svigers og fra to sett besteforeldre. Kanskje klinker mannen til og gir meg noe fra sønnen også, men det ville forbause meg.

[Blondie]

Skavise ... Jeg får av stort sett av svigers, av mann og barn og av fire venninner. Seks gaver altså.

[Dixie Diner]

Får vel som regel 4-5 stk, men i år ønsker jeg og mannen min oss bare gavekort på Ikea, for vi trenger endel derfra, hyller og sånt. Så det blir ingen pakker på oss da, tenker jeg, men vi VIL jo bare ha gavekort. Jeg bryr meg ikke om å sitte og pakke opp presanger uansett, det er kjekkest for ungene.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Trois, her.

Jeg får stort sett bare av mannen og ungene. Mamma, pappa, farmor osv kommer som oftest med penger så vi kan kjøpe oss noe. Litt kjedelig jeg vil heller ha pakker.

Anser du ikke penger som gaver?

[Lhi-My]

Med unntak av gavene som ungene lager på skolen og i barnehagen får jeg ingen julegaver. Jeg og mannen kjøper ikke gave til hverandre og vi har en regel i familien om at det bare er barna som får gaver. Jeg kjøper ikke mange julegaver heller. Kjøper til egne barn, til et vennepars barn (nærmeste vennene våre) og til min manns lillesøster. Svigermor/svigerfar får noe hjemmelaget fra ungene og det samme gjør ungenes oldemor og annen nær familie.

[Ullvott]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg kjøpte lys og servietter til noen perifere folk som jeg kjøper julegave til. Er det så håpløst, altså? Man trenger det jo alltids, liksom?

Synes det er fint å få sånt jeg. Men er det en pakke kronelys fra Rema vi snakker om er det jo litt kjipt. Vi gir ikke så voldsomme gaver til de voksne i familien heller, det er mest som en hyggelig oppmerksomhet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Jeg kjøpte lys og servietter til noen perifere folk som jeg kjøper julegave til. Er det så håpløst, altså? Man trenger det jo alltids, liksom?

Hvis man trenger det, så er det jo fint. Jeg har kjøpt det til bestemødrene mine tidligere, det er ikke som om jeg synes det er dårlige gaver i seg selv (ingenting som noen kan tenke seg er vel dårlige gaver i seg selv). Men jeg ville ikke satt så veldig pris på det, siden jeg så å si aldri bruker lys, og nesten aldri "dekker bor" sånn at det er naturlig å bruke fine servietter. (Store, hvite Ikeaservietter er det vi pleier å bruke, men det ville nesten bli som å kjøpe en rull tørkepapir, føler jeg. ) Hvis det var skikkelig kule lys og servietter, som passet akkurat til serviset vårt eller gardinene, hadde det vært fint, men når jeg hører "lys og servietter", tenker jeg på veldig nøytrale ting, sånne som man kjøper til folk man ikke kjenner fordi man ikke egentlig aner hva de liker. Og det ville jeg ikke synes var så hyggelig å få fra gode venner som faktisk kjenner meg.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvis man trenger det, så er det jo fint. Jeg har kjøpt det til bestemødrene mine tidligere, det er ikke som om jeg synes det er dårlige gaver i seg selv (ingenting som noen kan tenke seg er vel dårlige gaver i seg selv). Men jeg ville ikke satt så veldig pris på det, siden jeg så å si aldri bruker lys, og nesten aldri "dekker bor" sånn at det er naturlig å bruke fine servietter. (Store, hvite Ikeaservietter er det vi pleier å bruke, men det ville nesten bli som å kjøpe en rull tørkepapir, føler jeg. ) Hvis det var skikkelig kule lys og servietter, som passet akkurat til serviset vårt eller gardinene, hadde det vært fint, men når jeg hører "lys og servietter", tenker jeg på veldig nøytrale ting, sånne som man kjøper til folk man ikke kjenner fordi man ikke egentlig aner hva de liker. Og det ville jeg ikke synes var så hyggelig å få fra gode venner som faktisk kjenner meg.

Det kan jeg forstå. For min del er det snakk om at jeg gir en liten oppmerksomhet til min stemors familie. Vi møtes sjelden og det er et poeng for meg å ikke betale skrekkelig mye. Det skal være en liten ting.