Dømmer du folk etter utseendet?

[Polyanna]

Det Teo sa, at det er grundig dokumentert at man til og med behandler pene BARN bedre enn de mindre pene, fikk jeg til min store gru oppleve i fjor. Altså, det skrekkelige er at jeg sikkert har gjort det ofte, med mange barn, men her ble jeg obs på det.

På mellomsøsters avdeling i barnehagen begynte det en ny liten frøken. Verdens virkelig aller vakreste jente. Hun er søt som et drops, virkelig. Og snill og høflig og alt. Og aller-aller-minst, ikke fylt tre år. Hun ble straks avdelingens maskot - de større jentene forgudet henne.

Og så ble jeg plutselig oppmerksom på, litt ut på høsten, at jeg møtte denne jenta helt annerledes enn de andre barna i mylderet i garderoben. Jeg var "Hei, A...", til en og "Hei, B..." til en annen og "HEEEI, N...-vennen " til dette lille dropset.

Jeg lurer på hva det å bli møtt på den måten gjør med deg gjennom livet? Det kommer kanskje an på personligheten i bunnen? Og verdiene man får med seg og sånt? For enten må man jo bli en veldig hyggelig, trygg og glad person av alltid å bli møtt med smil og glede, ellers så må man bli skrekkelig, grusomt selvopptatt.

Jaja, foreløbig ser det ut til at fin personlighet og verdier har vunnet. Hun er fortsatt knusbedårende, helt uten intigemakeri, snill med de små og venner med alle. <--- Se, jeg er der fortsatt!