Barnetro? Nyervervet tro? Ingen tro? Forkastet tro?

[Plipp]

1. Delvis ja. Mine foreldre joinet en menighet da de flyttet til en helt ny by som nygifte. De var vel ikke de mes t troende der, og etter noen år meldte de seg ut igjen. Jeg tror min mor tror på et vis, men min far tror ikke.
- Jeg lever ikke i denne troen
2.Nei
3.Nei
4. Nei, jeg er ateist og savner ikke noe.

[Nessie]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen? Nja, mamma mener kanskje at det var et snev av kristen tro i vårt hjem, men det var fint lite. Så jeg har på en måte ingen barnetro med meg. Var søndagsskole da, men det var vel "alle" med på da.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Har ikke blitt troende, føler meg veldig forvirret av og til. Faktisk. For jeg både vil og ikke vil (tro).
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er? I grunn fornøyd med ting sånn som de er. Noen ganger når jeg feks er i kirken av ulike grunner, kjenner jeg at jeg på en måte skulle ønske jeg hadde troen. At det kanskje ville gitt meg litt ro. Men det er så mye rundt kristendommen føler jeg, som jeg ikke helt klarer å akseptere. Så det føles også feil.

[Divine]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Ikke åpenlyst troende, nei. Men jeg vet at moren min tror på Gud, men hun kaller seg ikke kristen. Pappa var søkende. Stefaren min vet jeg ikke.

Men jeg bodde i perioder hos mormor, og hun var pinsevenn. Så jeg fikk mye input derfra, søndagsskole, møter, bøker, kassetter, samtaler om troen, osv. Men jeg har aldri selv vært pinsevenn. Men jeg hadde en barnetro.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?

Barnetroen har på en måte blitt sittende i, og jeg hadde perioder hvor jeg vurderte å kalle meg kristen. Men jeg har funnet ut at det er jeg ikke. Men jeg tror fortsatt på Gud, men på min egen måte.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du? Se spm. 2

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?

Jeg er fornøyd med hvordan ting er. Jeg har ingen behov for å kunne definere troen på Gud innenfor den ene eller andre retningen.

[Candy Darling]

Jeg er frafallen.

[Tallulah]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, jeg har vokst opp i et ateisthjem, hvor mamma var medlem av humanetisk forbund, og pappa av ingenting. Jeg tror igrunn ikke besteforeldrene mine var spesielt kristne heller, men farmor ble veldig sint når noen nevnte alternativer til kristen konfirmasjon. Man kan jo si at jeg fortsatt lever i den mangelen på tro.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nope.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nope. Kan hende jeg hadde en kristen fase på barneskolen, men den var nok ikke så veldig reell.
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg er ateist, medlem av humanetisk forbund, og er fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er for øvrig ganske interessert i religion, sett fra et kulturhistorisk ståsted, og jeg er veldig glad i religiøs kunst. Både de kitschy jesusbildene fra femtitallet, indiske hinduhjul, mexicanske pappmasjefigurer, voodoo-ornamentikk fra New Orleans og afrikanske naivistiske malerier. Kanskje man kan si at jeg tror på kunsten?

[Hondacrv]

Ja, jeg er oppvokst i et troende hjem (kristen) og tror fortsatt. Mange av holdningene, meningene og annet fra den gang er endret, men troen, som jeg definerer som å tro at Jesus døde og stod opp igjen og har åpnet veien til Gud for meg, den er like sterk.

[Kinita]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Nei, jeg vokste opp i ikke troende hjem. Ikke døpt, ikke konfirmert.
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Nei
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Ingen spesifikk tro, jeg tror det gode og det onde er i mennesket selv. Ingen "gud", ingen "satan". Jeg leste mye og funderte mye i tenårene på dette med tro, og kom frem til at jeg ikke har noen tro, jeg er vel det som kalles ateist.
Jeg respekterer andres tro, men siden det er et personlig valg syns jeg det blir feil å døpe babyer. Det er et valg de selv får ta når tiden er moden, så min sønn er ikke døpt. Hvis han med årene finner en relgion, så respekterer jeg det fullt ut.

[Lyppa]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

1. Nei.
2. Nei.
3. Nei.
4. Nei. Nei. Ja.

her også.

[Mandino]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

1. Nei.
2. Nei.
3. Nei.
4. Nei. Nei. Ja.

Samme her. Vi gikk i kirka julaften, men mer av tradisjon enn tro.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg er frafallen.

Ditto.

[007]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nja. Ikke sånn veldig troende, men barnetroende i form av aftenbønn, søndagskole og julekrybbe.
Jeg har vel barnetroen i meg ennå, men mest på følelsesplan og mindre på fornuftplan.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?Nei, ikke mer enn før.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?Jeg er en tviler som tror.

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg er selektivt kristen og tilhenger av Kardemommeloven.

[turi]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ikke oppvokst i ett kristent hjem, men gikk på søndagskole(fikk pene klistremerker og kunne tegne) og gikk i tensing(vi fikk bænge etter KISS ).
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Ikke kristent troende, men spøkelser og healing og denslags.
3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Nei
4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?Fornøyd med hvordan ting er!

[mrc]

Som lite barn trodde jeg vel kanskje, pga. min bestemor sa det var slik, og jeg kunne vel da ikke tro noe annet. Mitt eget hjem var dog langt fra religiøst.

Jeg oppdaget da vel selv ganske tidlig at jeg ikke trodde på noe. Jeg ble konf'a, men vel mer fordi det var liksom det da alle gjorde og man kunne forvente en del pengegaver som man etter hvert så for seg skulle finansiere både det ene og det andre.

Er i dag utmeldt at statskirken.

Tror jeg på noe? Jeg tror vitenskapen på sikt vil gi våre etterkommere flere og flere svar. Jeg anser det ellers som usannsynlig at vi er alene, men at vi nok må ut av vårt solsystem for å finne noen. Og der har vitenskapen noen reale utfordringer ;-)

[Ulvefar]

Slutter meg til Lorien, Mauser m.fl.

Oppvokst i et kristent hjem, med søndagsskole, KFUM, påskeleir og full pakke, og ble kristenruss som delte ut bibler i Russland. Men følelsen av at kartet ikke stemte med terrenget ble stadig sterkere rundt 20-årsalderen. Hadde jeg bare vært med i statskirka hvor det viktigste ikke er hva du tror men at du kan kjenne på en litt ullen følelse av at du tror på noe så kunne jeg kansje oversett det, men frimenigheten jeg innen da hadde rotet meg borti hadde sterkere og noe mer spesifikke trosartikler enn som så.

Det å se min beste venn dø av kreft og plukke opp restene av "muslimske" barn massakrert av den "kristne" serbiske fraksjonen i Srebrenica støttet ikke teorien om en god gud eller nytten av kristendom (eller annen religion) for moralsk adferd.

Å lese historiebøker noen regnfulle sommere som gårdsarbeider gjorde det også tydelig at det bibelgruppa mi trodde var så unikt i historien og verden at den allmektige tydeligvis bare hadde åpenbart sannheten til et par hundre mennesker på Østlandet etter 1990, noe som jo stilte visse spørsmål om hvor hardt han egentlig prøver, og at det samme gjalt de fleste andre åpenbarte evige sannheter; de hadde kortere levetid enn frokostblandingen min.

Så jeg har i stedet blitt evolusjonsbiolog, og nyter i fulle drag å ikke avkreves noen tro, bare gode argumenter.

..så for å være spesifikk er jeg ateist og medlem av HumanEtisk forbund. Jeg er selvsagt interessert i etikk og hvordan vi mennesker virker, og i religion og mytologi, men nå fordi jeg er interessert i hvordan vi mennesker konstruerer våre guder og demoner, ikke omvendt.

[Røverdatter]

Jeg er ikke oppvokst i et kristent hjem, men hadde en slags barnetro som jeg forkastet en gang i tenåra. Den var nok forankret i at jeg var døpt og konfirmert i kirken, foret med skrønehistorier som at de døde er i himmelen, samt deltakelse i barnemisjonsforening, søndagsskole og speider'n til Frelsesarmeen. Alt sammen var jeg med på fordi "alle de andre" gikk der, og ikke fordi jeg primært var kristen.

Nå er jeg fornøyd ateist.

[Tito]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ja (den lutherske kirke - statskirken). Og jeg er fortsatt troende. Jeg er ikke av den typen som går i kirken hver søndag, men går med jevne mellomrom slik at ungene får gått på søndagsskolen. Jeg hadde en periode i tenårene hvor jeg var litt i tvil om troen, men bestemte meg for at jeg ville leve som troende.

Jeg droppet de andre alternativene siden de ikke passer for meg.

[Skilpadda]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)

Nei. Familien min er jevnt over døpt og konfirmert og slikt, men ingen i familien er "aktivt troende", eller hva man nå kan kalle det.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?

Nei. Jeg meldte meg ut av Den norske kirke da jeg var rundt 20 og begynte å få et mer bevisst forhold til religion. Jeg regner meg egentlig ikke som ateist, mer som "har ikke noe behov for å erklære meg som noe som helst", og jeg har ikke noe behov for å være medlem av noen gruppe for å hverken markere tilhørighet til eller avstand fra religion.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?

Njei, jeg hadde vel et snev av barnetro da jeg var liten, men det fislet egentlig ut av seg selv.

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?

Ingen spesifikk tro, nei. Jeg har i grunnen sansen for religiøsitet, som en personlig, "åndelig" greie (ikke som påskudd for å se ned på andre, mase om å frelse andre eller sprenge dem i luften), men jeg er godt fornøyd med min egen manglende evne til å se én bestemt måte å være religiøs på som åpenbart mer sann og riktig enn andre.

[Susse]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Helt klart ikke.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Jeg ble kristen i 17-18 års alderen. Er ikke av dem som går i kirken så ofte eller snakker særlig høyt om troen min. For meg er dette et helt privat og personlig valg som har betydd mye for meg. Mannen min er ikke kristen, men har respekt for min tro.

[Rug]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Ja, jeg er oppvokst i et troende hjem (kristen) og tror fortsatt. Mange av holdningene, meningene og annet fra den gang er endret, men troen, som jeg definerer som å tro at Jesus døde og stod opp igjen og har åpnet veien til Gud for meg, den er like sterk.

Dette er meg. Jeg legger til at troen betyr mye for meg, både tankemessig og hvilke følger det får for hvordan vi organiserer hverdagen vår.

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ja (den lutherske kirke - statskirken). Og jeg er fortsatt troende.

Signerer denne.

Vi døper og konfirmerer oss i kirken. Gifter oss og begraves også der.

Min eldste sønn går i speider hos Betel, og det er helt OK.