Er offentlig ansatte bortskjemte?

[Anne C]

Jeg har igrunn ikke noe behov for å teste ut det private. Jeg har en venninne som er jurist, hun har bevisst valgt å jobbe i det offentlige fordi hun gjerne vil ha tid til annet enn jobb. Det som er skikkelig sært er at mange av juristvennene hennes ser ned på henne fordi hun har valgt som hun har. De mener at hun ikke har noen ambisjoner. Til og med kjæresten hennes sier det samme.

[Perhonen]

At bøndene er dårlig betalt er ingen hemmelighetl, og en yrkesgruppe det absolutt bør arbeides for at skal få bedre kår. Det gjelder selvsagt ikke alle der heller, men de jeg kjenner er på jobb 24/7 og har særledes lite fritid. Vokst opp på småbruk som jeg er kjenner jeg godt til den problematikken.
For "fotfolket" innenfor offentlig sektor er heller ikke tilværelsen spesielt lukrativ og der jeg jobber merker vi godt til "finanskrisen" med nedbemanninger, jobbe uten vikar ved sykdom osv. Er nok en grunn til at jeg tasser rundt med et blodtrykk som ikke er særlig sunt for meg for øyeblikket. Det skal spares på alt. Også utstyr til barna/barnehagen. Vi får i år 4 nye sykler fordelt på 60 barn. Fra før har vi 4 stykker som nesten ikke henger sammen. Vi har fått ny sand i sandkassen, og det er det hele av hva vi får til nytt utstyr i år. Vi har fått en pott på 1000 kroner for hver avdeling til innkjøp av materiale til bruk på avdelingen, det være seg møbler eller andre ting. Det fins ikke penger så enkelt er det. Noe som garantert er samme situasjon i det private næringsliv også.
Jeg syns ikke vi sutrer. I hvertfall ikke de jeg kjenner i det offentlige. Å jobbe for en god pensjonsavtale syns jeg ikke å være sutrete.
Jeg har heller ikke lange ferier, og vi har ikke sommertid eller kan avspaserere når vi vil. Jeg samler opp avspasering til jul og påske for å unngå å belaste mine medarbeidere. Hver gang noen av foreldrene henter barna sine for sent, som i praksis vil si hver dag, så jobber jeg gratis. Noe som egentlig er helt greit. Alt administrativt arbeid på avdelingen gjør jeg hjemme i min ubundentid, noe som vil si at jeg bruker langt mer enn det jeg er betalt for. Alle foreldresamtaler tar jeg utenfor arbeidstid for å gjøre det best mulig for mine kollegaer og for å unngå ekstra belastning på avdelingen.
Jeg elsker jobben min og de fantastiske menneskene jeg møter hver dag. Men jeg skal også leve både nå og siden og jeg har ikke tenkt å jobbe ræva av meg for en "takk" når jeg går av med pensjon som 67 åring.

[Skjevo]

Nok en førskolelærer som jobber ræva av seg melder seg. Fast stilling har jeg heller ikke, får et nytt årsvikariat hver høst og kan hverken ha syke barn eller være syk selv den første måneden. Det er en slitsom og travel jobb, såvisst er den givende og interessant også, men jeg har alltid dårlig samvittighet overfor barna for alt som jeg ikke rekker. Dette året har jeg studert spesialpedagogikk ved siden av jobben (valgte å gå ned 20 % for å ha tid til alt). Studiet kostet meg drøyt 25000 kr, mye arbeid og forsakelser. Ikke en krone i lønnsøkning, selv om kunnskapene er etterspurte og relevante i jobben.