Karensdager

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Dette er skitvanskelig. Definitivt. Jeg er ikke i tvil om at det brukes 100% altfor ofte; tidvis fordi det ikke finnes noe reellt alternativ og det er legens jobb å hjelpe pasienten "nærmest uansett". Senest idag sykemeldte jeg en kronisk syk pasient hvis hovedproblem var arbeidsplass i finanskrise og (ekstremt) vrang NAV. Dette kunne fint vært løst om NAV i dette tilfellet kunne vært bittelitt fleksible, men når det ikke gikk måtte pasienten beskyttes og da var det sykemelding det ble. (H*n tåler ikke særlig stress pga fare for forverring av sykdommen, så helt bak mål er det ikke medisinsk altså. Men unødvendig her og nå.)

Men det er et stort problem at pasientens holdninger og forventninger ikke lenger er i tråd med det nye retningslinjer prøver å innføre. Veldig mange pasienter blir ordentlig misfornøyde når fastlege "presser" til jobbing når de hadde forventet full hjemmetilværelse. Som fastlege er man avhengig av et godt lege/pasientforhold og må spille på lag med pasienten, og da er det mye lettere å være "streng og grensesettende" når man kan vise til konkrete innstramminger i retningslinjene. Og jeg tror ikke at folk på dette forumet er helt representative for befolkningen; her inne er det svært høy grad av oppegående/velutdannede/ambisiøse mennesker, mens det er mange "der ute" med triste jobber som helt klart ønsker en timeout fra arbeidplassen innimellom. Og blir satt ut når dette ikke skjer som forventet. "Jamen, jeg går jo på krykker!?" Jamen, du jobber på kontor i første etasje... Ikke fordi de er late, men fordi forventningene var annerledes.

Så jeg tror veien å gå er å få endret oppfatning/forventning i befolkningen generelt at om man er syk (og sykemeldinger pga smittsomme sykdomer er musepiss i den store sammenheng, kortvarige som de jo vanligvis er) så er det forventet at man likevel skal yte (noe) på arbeidsplassen så fremt det lar seg gjøre.

Og ja, selvsagt er det unntak. Mange.

Og karensdager? Ja, jeg tror det hadde hatt noe for seg. Men det måtte være rikelig med unntakstilfeller, blant annet for kronisk syke (og barn). Kanskje kunne det være slik at man kunne få fritak hvis man hadde "dokumentert særlig grunn" av lege? Der man må ha sikre funn (blodprøver, feber etc) for å kunne få gjennomslag? Type Halsbetennelse: OK, Vondt i halsen uten funn: Niks. Men da kommer jo problemet med misfornøyde "kunder" inn i bildet igjen, hvis pasienten føler at legen er for streng. Uansett: Det blir viktigere og viktigere med konkrete retningslinjer.

Jeg skjønner godt hva du mener. Godt innlegg, forresten.

Og det er nok sånn jeg opplever det også. Arbeidstakere, som har MASSEVIS av rest-arbeidsevne går til legen, får 100 % sykemelding, og nærmest gjemmer seg bak at "jeg fikk ikke LOV av legen til å jobbe". Legen har sagt det, ergo er jeg syk.

Vi har også hatt en som hadde plager med et kne, og som alltid gikk på krykker når han skulle i møte med sin leder, eller til legen. Utenom de episodene ble han aldri sett med krykker, og gikk lange turer i skog og mark. Men sitte på kontor, det kunne han altså ikke, for LEGEN hadde sagt...

Jeg skjønner at lege-pasient-forholdet er skjørt og i stor grad basert på tillit. Jeg ønsker jo også å bli trodd når jeg kommer til legen. Men jeg skulle likevel ønske at legene oftere skrev ut avventende sykemelding først, slik at arbeidsgiver kunne tilby tilrettelegging eller alternative oppgaver. Selv om IA-bedrifter kan avtale aktiv sykemelding uten å spørre NAV (i arb.giver perioden), så skjer det i praksis ikke, fordi arbeidstakeren dekker seg bak sykemeldingen. Arbeidsgiver har ikke innsyn i diagnoser eller årsaker, og må også ta arbeidstakers ord på at "jeg KAN ikke jobbe".

Og det gjør at samtidig som sykefraværet mange steder er høyt, og det ER mulig med tilrettelegging, så skjer det ikke. For arbeidstakerne fortsetter å gå til legen, og legene fortsetter å skrive ut lange sykemeldinger, og arbeidsgiverne fortsetter å trekke på skuldrene.

Der jeg jobbet før prøvde vi aktivt å trekke sykemeldte inn i tilrettelagte eller andre oppgaver. Vi prøvde til og med å lokke med utsikter til videreutdanning, o.l. Men nei. 100 % sykemelding fra legen er for mange arbeidstakere ensbetydende med at man har "fri". Mange ønsker ikke kontakt med arbeidsplassen en gang, ut over de lovfestede dialogmøtene. Prøver man å få dem til å komme innom til en samtale "utenom skjema" er de gjerne "bortreist" eller "har en avtale" - eller de ringer tillitsvalgt og spør "har arbeidsgiver rett til å kreve at jeg skal komme på JOBB når jeg er SYK?".

Jeg tror derfor at det egentlig er bare økonomiske virkemidler som har noe for seg. Som sagt er jeg skeptisk til karensdager fordi jeg tror det kan føre til mer fravær, men å redusere sykelønna til f.eks 90 % av ordinær lønn tror jeg er en god ide. I dag kan du være borte fra jobben omtrent like mye som du er på jobb, og likevel heve full lønn. Hvorfor da "strekke seg", liksom.