Hvorfor sier hunder voff?

[Che]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Da storesøster var i verste "hvorfor det?"-modus, funket det bra å stille spørsmålet tilbake til henne. "Hvorfor tror du det?" Ofte var det bare hennes måte å kommunisere på. Hun visste svaret, men formulerte det veldig ofte som et spørsmål.

Om jeg prøver meg på denne for storebror, så sier han, med dramatikk i stemmen: "men jeg vet ikke"

Avledning kan forøvrig funke om spørsmålene blir for intense..*slesk*

[Pappalille]

Denne perioden kan jeg huske at jeg selv var i, og min mor hadde mange gode svar. Det hendte selvfølgelig at også hun (!) kom til kort, og da ble svaret "derfor". Andre ganger hadde hun tålmodig svart på alle mine rare og kanskje ikke fullt så rare spørsmål bare for å bli møtt med et "hvordan vet du det?", standardsvaret var "fordi jeg vet alt". Jeg ble så irritert av det svaret at jeg ganske raskt sluttet å spørre om sånt.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Forøvrig ønsker storebror seg "den store boken om alle ting" - inspirert av Stanley til bursdagen sin i mai - Den ønsker jeg meg også, kjenner jeg.

Den vil jg også ha!
*synger* "Iiii deeen store bok om alle ting som finnes på vår jord ..."

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

For ikke å snakke om "Hva er klokka nå?" etterfulgt av "Hva gjør man da?" og "Hvilken dag er det i dag?" etterfulgt av "Hva skjer da?"

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Akkurat de spørsmålene kan vi takke oss selv og barnehagen for, tror jeg.

Jepp og jepp.

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Jeg synes oppfølgingsspørsmålene er verst. I det jeg har gitt et, etter mitt skjønn, fantastisk og velgjennomtenkt svar, så kommer det bare enda et tørt "men hvorfor det?". Det kan fortsette i det uendelige virker det som.

Og jepp.