Hva ville dere gjort?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Svirre, her.

Man må vel tåle at andre ikke har samme smak. Jeg syntes Christer er litt harry navn, og hadde glatt sagt det om jeg kjente noen som vurderte det. Er det så farlig da?

Om det er "farlig" kommer vel an på hvor utagerende aggressiv venninnen din er. Frekt er det i alle fall.

[Svirre]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Om det er "farlig" kommer vel an på hvor utagerende aggressiv venninnen din er. Frekt er det i alle fall.

Åh så det er frekt å være ærlig?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Svirre, her.

Åh så det er frekt å være ærlig?

Noen ganger.

[Solen]

Opprinnelig lagt inn av Svirre, her.

Åh så det er frekt å være ærlig?

Ja det kan det være, noe bør forbli usagt.

[Svirre]

Opprinnelig lagt inn av Solen, her.

Ja det kan det være, noe bør forbli usagt.

Det er jeg helt uenig i. Måten man sier det på, kan man selvsagt vurdere av og til.

[Solen]

Opprinnelig lagt inn av Svirre, her.

Det er jeg helt uenig i. Måten man sier det på, kan man selvsagt vurdere av og til.

Man kan fort miste venner ved å si alt man har på hjertet.

[Hasselnøtt]

Det er noe i ordtaket "å tale er sølv, å tie er gull".

Det kan absolutt være frekt å prakke sin mening på andre dersom de ikke har spurt.

Å velge navn på ungen sin er vanskelig, og man legger gjerne sjela si i å finne et navn man virkelig liker. Jeg hadde blitt blodig fornærma om noen hadde sagt noe om vårt navnevalg, og setter stor pris på at folk som har helt annen smak enn meg holder meningene sine for seg selv.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Svirre, her.

Åh så det er frekt å være ærlig?

Å være ærlig er ikke det samme som å måtte tømme ut og dele enhver tanke en får inni hodet sitt.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Å være ærlig er ikke det samme som å måtte tømme ut og dele enhver tanke en får inni hodet sitt.

Helt enig. Selv om man mener noe, kan man holde kjeft. Hva tjener det til å fortelle venninnen din at hun har valgt et navn du mener er stygt? Hun vil bli såret, lei seg og i verste fall kan du ødelegge vennskapet.

Jeg har en mormor som trives med å springe etter folk for å fortelle hva hun mener og synes, uansett om de har bedt om det eller ikke. Det virker som hun tror at hennes misjon er å minne folk om ting de vet, men som hun tror de ikke kan ha fått med seg. "For da ville de har gjort noe med det", tenker hun.

For eksempel synes hun at hun bare er ærlig og hjelpsom når hun forteller min mor at hun er overvektig, meg at jeg har det travelt og sannsynligvis forsømmer familien min, eller min søster at hun har et litt rotete kjærlighetsliv. Og hun forventer følgende respons: "Takk! Så bra at du sa i fra! Det ANTE jeg virkelig ikke. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg aldri fått det med meg."

Jada. Det er sikkert skikkelig ærlig å fortelle alle hva man mener om alt. Men det kan også være ufint, uhøflig, sårende og lite sosialt intelligent.