Barn og søvn

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Du klarte faktisk å provosere meg ganske så godt her.
Det er ikke alltid så enkelt at det er "bare å innføre faste ritualer" og vips så sover babyen!
Vi har hatt gode søvnrutiner på Lille fra hun var veldig liten, og hun vet at de betyr søvn, hun blir trett og vil sove.
Men, siden hun hadde KISS II og det tok så lang tid før det ble oppdaget, så forbant hun soving med smerter, lenge. Hun hylgråt ved hver eneste legging, fordi det gjorde vondt å ligge. Hva skal man da gjøre?
Jeg valgte (for oss) minste motstands vei, nemlig å amme i søvn. Det var det eneste som fikk henne til å sove på det verste. Når vi fant ut hva som var problemet og løste det, kunne vi starte å jobbe med søvn.
Nå er det litt amming, kos, over i egen seng, natta og bang sove. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å bygge den tryggheten hos henne hvis jeg ikke hadde ammet henne i søvn når hun hadde det vondt, eller når hun skulle finne ut at det å sove faktisk ikke var vondt. Jeg var der for henne når hun hadde det vondt og trengte meg, og det er jeg fortsatt.
Ja det går utover min søvnkvalitet, men jeg ofrer gladelig den for at hun skal føle seg trygg i senga si og med leggingen og soving.
Jeg merker at ting blir litt bedre for hver dag, og det gleder meg stort.
Og ingen skal komme her og fortelle meg at mine valg på dette området grenset til omsorgssvikt fordi jeg ammet henne i søvn.
Rutiner er alfa omega for god søvn, MEN ofte finnes det andre grunner til søvnproblemer og da blir det for enkelt å si at det er bare å innføre rutiner så løser alt seg.

Åh, det er få som klarer å trykke på knappene mine som deg vennen.

Og jeg hadde vært den første til å ta affære dersom det var noe som helst antydning omsorgssvikt, til og med hos deg på samme måte som du hos meg.

Ja, det handler om rutiner men det er heldigvis ingen baby som er lik eller som har lik problematikk rundt søvn. Alt i alt burde jeg kanskje presisert mine meninger på generelt grunnlag slik at flisespikkende Stælker ikke hisset seg opp, men jeg gadd ikke. Til syvende og sist er det hva foreldrene makter å stå i over tid som vil være avgjørende i forhold til hvor man legger seg i søvnspørsmål tror jeg. Vet med meg selv som hadde et barn som nektet å die, som var hyperallergisk og hylte store deler av døgnet at jeg ikke hadde maktet alt sammen om ikke det hadde vært for de rutinene som faktisk gjorde at han sov etter fast mønster nokså tidlig. Det var forskjell på dag og natt, til og med på hvor man sov på dag og natt. Det fungerte for mitt syke, premature barn men om det hadde funket på alle barn, nei det vil jeg ikke påstå. Jeg vil imidlertid påstå at det er vikitg å forsøke å lage en rutine som danner grunnlaget for gode søvnvaner så tidlig som mulig.

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg vet at Skvetten ikke mente det, men siden vi er så nære venner og hun vet hvordan jeg har slitt med dette søvngreiene, så synes jeg at hun kan være litt mer nyansert i sine uttalelser.
Når det er sagt så liker vi to godt å provosere hverandre og utfordre hverandre i diskusjoner, som jeg skrev, det er få som klarer å trykke på mine sinnaknapper så godt som hun klarer og omvendt.