Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...
Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.
Jeg føler meg nok uunnværlig støtt og stadig, og er overbevist om at ting går i dass om jeg ikke ordner opp. Rasjonelt sett innser jeg vel at det handler mest om et kontrollbehov. Rasjonelt sett føler jeg meg derfor ikke uunnværlig på noen måte, emosjonelt sett føler jeg meg uunnværlig hver dag. 
Denne signerer jeg.
Jeg er ikke uunnværlig for familien min, de klarer seg godt uten meg. Men savnet etter en mamma/kone/datter vil nok være tilstedei aller høyeste grad.
Jeg har ei venninne som mistet begge foreldrene sine da hun var liten. Savnet etter dem har vært, er og vil alltid være der, men hun klarer seg jo ...
__________________
"Det er ikke dråpen som får begeret til å flyte over. Problemet er at da dråpen kom var begeret alleredet fullt, og det hadde ikke dråpen noe med, den hadde jo nettopp kommet" -Karsten Isachsen
|
19-03-09, 17:49
Hybrid visning
