Folks forhold til banning i dag

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg har ikke merket at du banner særlig mye.

Jeg sier alltid samtidig at det ikke er så farlig foran meg, bare barna mine. Og det må jeg vel ha lov til å gjøre? Hadde dere blitt fornærmet om noen venner av dere ber dere om å la være å si enkelte ord foran barna deres?

Nei, kanskje ikke. Det kommer an på settingen og hva man snakker om. Men viss jeg blir engasjert og gjerne litt sint i tillegg, så kommer banneordene ganske tett innimellom.

Jeg synes det er helt greit å si fra i forhold til barn, og som nevnt i innlegget mitt, vil jeg prøve å ta hensyn til det (kanskje derfor du ikke tenker at jeg banner så mye?). Men selv ville jeg nok ikke gjort det, fordi jeg tenker at banning er en del av verden, og at barn gjerne kan oppleve at folk som banner er greie mennesker de også. Ville heller pratet med ungene mine om at en viss person banner mye, og at det ikke betyr at vi synes det er greit å banne. Men som sagt, jeg respekterer deg og ditt ønske om å unngå banning foran barna dine.

Noen ganger når jeg glemmer meg foran tantebarna mine (for jeg prøver virkelig å begrense meg foran barn), så sier jeg; "Uff, ikke hør på tante og begynn å banne. Det er stygt, men vanskelig å slutte når man først har begynt!"