Hvordan bøyer du "brekke"?

[Inka]

Å brekke, brekker, spyr, har spydd.

[Maxine]

Å knekke, knækk, knakk, har knøkki/knukki.

Å brekke, brækk, brakk, har brøki/brukki.

Slik jeg sier det altså

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Inka, her.

Å brekke, brekker, spyr, har spydd.

Så om du brakk benet i går, så sier du ikke det, du sier du har spydd benet?

Intrisangt.

[Appelsin]

Skriftlig som alternativ 1.
Muntlig: Å brekke, brekke, brakk, har brekt
Alternativt: Å knekke, knekke, knakk, har knekt

"Knokke"?

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ok, men ser du snakker en helt annen dialekt. Denne venninnen snakker mer vestkant-Oslo. Hun påstår også at moren hennes som er lærer går god for denne bøyemåten.

Poenget mitt er at man må skille mellom hva man sier og hva man kan skrive. I prinsippet er det ingen ting som kan sies å være feil muntlig, fordi vi har så store dialektvariasjoner i Norge. Dermed går det heller ikke an å si at venninna di sier noe "feil", selv om det selvsagt kan være et uvanlig bøyingsmønster i dialekten hennes. Skriftlig, derimot, kan man ikke bruke bøyingsmønsteret hennes.

[Inka]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Så om du brakk benet i går, så sier du ikke det, du sier du har spydd benet?

Intrisangt.

Så klart jeg gjør.

[Tangerine]

Å brekke, brekke, brakk, he brokke (dialekt).

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Poenget mitt er at man må skille mellom hva man sier og hva man kan skrive. I prinsippet er det ingen ting som kan sies å være feil muntlig, fordi vi har så store dialektvariasjoner i Norge. Dermed går det heller ikke an å si at venninna di sier noe "feil", selv om det selvsagt kan være et uvanlig bøyingsmønster i dialekten hennes. Skriftlig, derimot, kan man ikke bruke bøyingsmønsteret hennes.

Det var skriftlig vi snakket om.
Uansett, så er ikke dette en vanlig måte å bøye det på i Oslo (vi er begge veldig Oslofolk). Og det er heller ikke noe man skriver på bokmål, som hun påstår.

[Angelique]

Å brekke, brekker, brakk, har brukket

Opprinnelig lagt inn av Angelique, her.

Å brekke, brekker, brakk, har brukket

Jeg sier ikke brukket, men skriver det. Jeg sier "brekt" eller "brekki".

[Fru Snurp]

Uviklingsversjonen: å holde, bøyer, knakk, har brukket.

Sier forøvrig brekt og knekt.

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det var skriftlig vi snakket om.
Uansett, så er ikke dette en vanlig måte å bøye det på i Oslo (vi er begge veldig Oslofolk). Og det er heller ikke noe man skriver på bokmål, som hun påstår.

Enig, vi sier ikke "har knokket" benet i Oslo. Det skurrer veldig i mine ører!

[Candy Darling]

Knokket er et fint ord. På bergensk. Muntlig.

[Lykketrollet]

Jeg kan fint si at jeg har knokke armen.
Men det ville vært muntlig, ikke skriftlig.
Er bergenser.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ok, men ser du snakker en helt annen dialekt. Denne venninnen snakker mer vestkant-Oslo. Hun påstår også at moren hennes som er lærer går god for denne bøyemåten.

hun spiller kanskje knocket også....

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Poll kommer.

En venninne påstår hardnakket at det heter knokket og ikke brukket. Jeg syntes det høres helt merkelig ut.

Overse leif i overskrift. Er klar over den, men får ikke rettet.

Knokket? Da ville jeg trodd det var noen som ble knokket ned som i knock-out. (skrives det sånn?)

[Inagh]

Å brekke, brekker, brakk har brukket - sånn til pent bruk.

Å brekker, brekker, den knakk - har gått i stykker, sånn til hverdags.

[krystallklart]

Har brukket, ja.

[Lorien]

Å brekke, brekker, brakk, har brukket om jeg skal skrive det.

Når jeg sier det, blir det noe sånt som dette: Å brække, brækk, brakk, har brokke.

[Zierwo]

Å brekke, brekker, brakk, har brukket.

Knokket? Niks. Da ville jeg sagt knukket.

Å knekke, knekker, knakk, har knukket.

(Forøvrig et rart ord når man sier det mange ganger.)