Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Nei, antagelig så gjør jeg ikke det. Jeg tenker at det at man kjører lite bare medvirker til at man liker det enda mindre, mestring gir glede det og.

Jeg syns bare det er så rart at det er så mange menn som liker å kjøre og så mange damer som ikke liker å kjøre. Det er vel det jeg ikke helt forstår. Jeg lurer vel på om dette er et av de fastgrodde kjønnsrollemønstrene, og ikke nødvendigvis slik at kvinnen ikke liker å kjøre bil.

Nå liker jo du å kjøre bil, så da er det kanskje ikke så lett å skjønne at andre ikke gjør det. Jeg misliker det veldig, selv om jeg tvinger meg til å gjøre det flere ganger i uka. Men når mannen er med, gidder jeg ikke siden jeg tross alt kjører flere ganger i uka på egenhånd. Hvis ikke mannen ber meg om det da, om han er trøtt eller har drukket (noe som aldri skjer, men) osv. Da er det null problem. Ja mestring gir glede, men det er ikke alle som interesserer seg for alt. Jeg liker å strikke, det gjør kanskje ikke du.

Men du har rett i at det sikkert henger et gammelt kjønnsrollemønster igjen når det gjelder bilkjøring. For vår del handler det kun om liker/liker ikke, men for andre kan det sikkert ha å gjøre med at mannen er den som "krever" å kjøre, eller at "det er bare sånn".

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Nå liker jo du å kjøre bil, så da er det kanskje ikke så lett å skjønne at andre ikke gjør det. Jeg misliker det veldig, selv om jeg tvinger meg til å gjøre det flere ganger i uka. Men når mannen er med, gidder jeg ikke siden jeg tross alt kjører flere ganger i uka på egenhånd. Hvis ikke mannen ber meg om det da, om han er trøtt eller har drukket (noe som aldri skjer, men) osv. Da er det null problem. Ja mestring gir glede, men det er ikke alle som interesserer seg for alt. Jeg liker å strikke, det gjør kanskje ikke du.

Men du har rett i at det sikkert henger et gammelt kjønnsrollemønster igjen når det gjelder bilkjøring. For vår del handler det kun om liker/liker ikke, men for andre kan det sikkert ha å gjøre med at mannen er den som "krever" å kjøre, eller at "det er bare sånn".

Jeg skjønner at du liker bilkjøring mindre enn gjennomsnittet ihvertfall. Og at det hos dere er det ikke nødvendigvis kjønnsrollemønsteret som gjør seg gjeldende.

[Ole Brumm]

Hipp som happ. På langturer bytter vi på.
Vi er begge glad i å kjøre bil.

[iana]

Jeg liker å kjøre bil og i hverdagen er det tilfeldig hvem av oss som kjører. På langtur derimot er det stort sett mannen. Han kan kjøre lenge uten å bli sliten, jeg derimot blir fort trøtt på langkjøring.

[Bomull]

Vi er like glade i å kjøre begge to, men mannen er mindre glad i å sitte på - hvis han skal kjøre bil, så liker han best å sitte bak rattet selv ...og det har ingenting med om det er jeg, venner, svigermor el. andre som kjører, han kan bare ikke fordra å være passasjer. Helt greit for meg igrunnen, for vi kjører mest sammen når vi skal på langturer og da har jeg det vel så greit i passasjersetet med DVD-spiller og full avslapping

I hverdagen bytter vi på, det blir mest tilfeldig.

[Minerva]

Det er jeg som har bilen i hverdagen, mens han tar tog. Så i helgene er det som oftetst han som kjører for å få holdt kjøringen ved like. Men hjem fra helgebesøk er det jeg som kjører igjen, siden han har fått en øl eller et glass vin, mens jeg har jo ammet og vært gravid i en evighet nå.

[tinkadott]

mannen. Jeg har reisesyketbl innabords, og strikker prosjekter hele vegen

[MsM]

Mannen kjører mest. Han liker å kjøre bil. Jeg plages ikke av det, men foretrekker å sitte på.Derfor kjører jeg mindre på langturer. Er vi på ferie i England, derimot, er det utelukkende jeg som kjører, for der liker ikke mannen å kjøre.
På småturer er det mer hips om happ.

[Pebbles]

Mannen.
Jeg elsker å kjøre bil, men mannen hater å sitte på. Siden jeg elsker å sitte på også og bare koble helt ut, er det greit for meg. Jeg kjører mye likevel, så å vedlikeholde kjøreegenskaper er på ingen måte noe jeg trenger å tenke på i så måte.

[Pebbles]

Legger til at jeg baker, mannen skifter dekk, jeg handler klær til unger&gaver til familien, mannen måker snø. Og jeg... ser ikke problemet?

I min verden er det sånn at nå har likestillingen kommet så langt at vi er milevis forbi det stadiet at vi må være like for å være likeverdige.

Vi er 100% likeverdige i vårt hjemmeliv. Er like mye sammen med barna og deler på stell, deler på kjedelig husarbeid og bruker ca. like mye tid på jobb og fritid. At mannen kjører mer, jeg baker mer, han snekrer mer og jeg pynter mer - det er ikke noe problem overhodet.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Legger til at jeg baker, mannen skifter dekk, jeg handler klær til unger&gaver til familien, mannen måker snø. Og jeg... ser ikke problemet?

I min verden er det sånn at nå har likestillingen kommet så langt at vi er milevis forbi det stadiet at vi må være like for å være likeverdige.

Vi er 100% likeverdige i vårt hjemmeliv. Er like mye sammen med barna og deler på stell, deler på kjedelig husarbeid og bruker ca. like mye tid på jobb og fritid. At mannen kjører mer, jeg baker mer, han snekrer mer og jeg pynter mer - det er ikke noe problem overhodet.

Signerer den! Jeg er utrolig glad for at jeg slipper å måke og skifte dekk, og han er glad for å slippe andre ting. Men vi er 100 % likestilte/likeverdige i forholdet vårt både oss i mellom og i forhold til ungene og alt annet.

[Kjøkkenskriveren]

I hverdagen er det kona som gjør det aller meste av kjøringen, siden hun trenger bilen for å komme seg til og fra jobb (ser bort fra akkurat nå, mens hun har permisjon). Dermed blir det mest jeg som kjører når vi er på tur sammen, delvis for øvelse/vedlikehold og delvis fordi hun er drittlei av å kjøre til daglig.

[Adele]

Det er jeg som kjører til daglig hos oss, sambo busser til jobb. Så de (få)gangene vi kjører sammen, vil han gjerne kjøre.

[Rose]

Mannen kjører som oftest. Jeg har ikke hatt lappen så lenge så jeg er så pysete

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg tenker ikke så mye over hvilke signaler jeg gir til ungene når jeg overlater rattet til mannen min. I 99% av tilfellene de sitter i en bil, er det jeg som kjører.

Ja, sånn er det her også. Det er jo jeg som stort sett kjører rundt med barna.

Nå opplever ikke jeg det å kjøre bil som typisk mandig heller. Det er vel svært få av dagens mødre som ikke kjører bil.

[Bobbelur]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nå opplever ikke jeg det å kjøre bil som typisk mandig heller.

Og det fikk meg til å tenke på hvordan jeg kjører bil og hvordan mannen kjører bil. For jeg kjører. Han pusletasler. Den som ligger 20 over farstgrensa på E18 er ikke mannen, og en av våre bekjente nekter å sitte på hos oss om mannen kjører. "Han kjøre så sakte at e blir gaaaaal!"
Jeg kan heller ikke si at jeg kjører uforsiktig, men jeg er overhodet ikke så forsiktig og defensiv i trafikken som han jeg er gift med.

[happyfeet|]

mannen er ikke så glad i å kjøre bil selv