Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

[Mjau]

Når vi kjører langt er det oftest mannen som kjører mest. Jeg kjører da så han får pause. Så på en tur på tre timer kjører jeg kanskje en eller noe sånt.

Jeg er egentlig ganske glad i å kjøre bil, men mest glad id et når jeg kjører alene. Kommer sikkert av usikkerhet tenker jeg. Og jeg kjører så og si hver dag på jobb, bortsett fra nå når jeg er sykemeldt da.

Tror ikke dette handler så mye om innlærte kjønnsmønster lenger. Bare om hvem som liker det og ikke, og vaner innad i familien.

[Hobbes]

Foreløpig er det bare jeg som kjører. Jeg har hatt lappen en måned, og jeg tror vi kan telle på to fingre hvor mange ganger Mannen har fått kjøre etter det. Han har tross alt alltid kjørt i de snart syv årene vi har vært sammen, så jeg har litt å ta igjen. :P Jeg regner med at det dabber av etter hvert, og at det sikkert blir litt hipp som happ.

[Chanett]

Før delte vi på kjøringa, men etter at jeg fikk ryggproblemer kjører bare han. Jeg slapper av med beina på dashbordet og strikker, serverer unger og underholder mannen.

Jeg liker å kjøre, men kroppen er ikke så glad i det.

[Isolde]

Er som oftes mannen. Jeg kjører veldig mye i hverdagen og synes egentlig jeg får nok, er ikke så kjempeglad i å kjøre. Jeg kjører og hver gang vi er "ute" fordi jeg er avholds og han ikke. Vi bruker og min bil når vi kjører sammen og han ønsker å kjøre den av og til og fordi jeg har nyere bil enn han.

[Tjorven]

For tiden er det jeg som kjører siden mannen har gips fra rompe til hæl.

Da vi kjøpte bil var det alltid jeg som kjørte. Mannen var rett og slett ikke så god på bykjøring. Nå har han kommet seg og det er som regel han som kjører. Da jeg var gravid med knerten orket jeg ikke kjøre fordi jeg var så konstant dårlig. Så det henger igjen.

Når vi skal på langtur, så deler vi på å kjøre.

På langturer bytter vi på, men når vi skal på turer i forholdsvis nærhet er det han som kjører. Jeg kjører bil daglig, så på fritiden kan han kjøre.

[nolo]

Vi bytter på. Tror det er sånn noenlunde jevnt fordelt hvor mye vi sitter bak rattet. I sommer, derimot, tipper jeg han kommer til å kjøre mest, for da skal vi kjøre i Storbritannia, og jeg gruer meg til å kjøre på 'feil' side.

[amo]

Mannen tok ikke lappen før for en stund siden, så jeg har kjørt i alle de år. Nå lar jeg han kjøre.

[Propella]

Jeg kjører mye i hverdagen. Vi bor sånn til at vi må kjøre uansett hva vi skal gjøre. I tilegg har jeg en jobb som jeg kjører en del i. Når hele familien skal ut så er det mannen som kjører. Han hater å sitte på. Han stresser seg opp uvahengig av hvem han sitter på med. Da han stesser opp meg. Derfor liker ikke jeg å kjøre med han i passasjersete. Når vi kjører langt liker ikke jeg å kjøre. Jeg har aldri likt å kjøre langturer. Jeg er gjerne med som passasjer men kjøre da, nei takk. Jeg er et sovedyr på langkjøring. Jeg sover utrolig mye da. Sånn har jeg vært hele livet. De gangene jeg kjører langt sliter jeg med å holde meg våken. Jeg må stadig stoppe for å våkne. Jeg føler ikke at det er trygt.

[Anuk]

Jeg, mannen kjører ikke - dessverre. Derfor blir det lite lange bilturer på oss. Jeg gidder ikke sitte å kjøre i timesvis og dagesvis... Det hadde vært kjekkere om jeg bare kunne sitte og slappe av og se meg rundt.

[-ea-]

Jeg har alltid kjørt mye, også de gangene jeg har hatt en mann ved min side. Det har aldri vært noen innarbeidede vaner om at han eller jeg skulle kjøre "mest" eller "alltid".

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Tror ikke dette handler så mye om innlærte kjønnsmønster lenger. Bare om hvem som liker det og ikke, og vaner innad i familien.

Nei? Dette er omtrent akkurat det samme argumentet som brukes om deling av fødselspermisjonen. Hver enkelt (familie) mener at de deler slik det passer best for dem, og at det ikke har noe med kjønnsrollemønstre å gjøre. Men jeg tror det har. Både for permisjoner og bilkjøring.

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

Jeg tenker at det at man kjører lite bare medvirker til at man liker det enda mindre, mestring gir glede det og.

Ja nemlig. Og da får man aldri "snudd på flisa".

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Mannen tok ikke lappen før for en stund siden, så jeg har kjørt i alle de år. Nå lar jeg han kjøre.

Kjempebra, han trenger å øve for å bli en god sjåfør.
Rart at ikke mennene til de kvinnene som aldri kjører, sier det samme.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Nei? Dette er omtrent akkurat det samme argumentet som brukes om deling av fødselspermisjonen. Hver enkelt (familie) mener at de deler slik det passer best for dem, og at det ikke har noe med kjønnsrollemønstre å gjøre. Men jeg tror det har. Både for permisjoner og bilkjøring.

Og for skifte av etternavn: "Mannen kunne liiike gjerne tatt mitt navn, men jeg tok hans fordi det er det peneste."

Her kjører forresten alltid mannen, fordi jeg ikke har sertifikat. (Og jeg har ikke sertifikat fordi jeg hater å kjøre bil. :tradisjonell: )

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Xian, her.

Og for skifte av etternavn: "Mannen kunne liiike gjerne tatt mitt navn, men jeg tok hans fordi det er det peneste."

Her kjører forresten alltid mannen, fordi jeg ikke har sertifikat. (Og jeg har ikke sertifikat fordi jeg hater å kjøre bil. :tradisjonell: )

Jeg dulter på Xian, både for første og andre del av innlegget.

Men jeg er i ferd med å ta lappen hvert øyeblikk - begynner på mandag! Så etter at den er i hus regner jeg med at jeg kommer til å kjøre mest i en periode, rett og slett for å bli en god sjåfør, også får vi prøve å ikke falle inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre etterhvert.

[cora]

Jeg liker ikke noe særlig å kjøre bil, så det er som oftest mannen som kjører. :tradisjonell:

Men mannen elsker å lage mat og står for middagen i helgene, samt at han steller hagen.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Nei? Dette er omtrent akkurat det samme argumentet som brukes om deling av fødselspermisjonen. Hver enkelt (familie) mener at de deler slik det passer best for dem, og at det ikke har noe med kjønnsrollemønstre å gjøre. Men jeg tror det har. Både for permisjoner og bilkjøring.

Det er også mannen min som lager maten hjemme. Han liker det, jeg kan ikke fordra det. Er det også inngrodd kjønnsrollemønster?

[Chablis]

Ved langkjøring deler vi på det, ved småkjøring er det stort sett han.

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Umuriel, her.

Det er også mannen min som lager maten hjemme. Han liker det, jeg kan ikke fordra det. Er det også inngrodd kjønnsrollemønster?

Samme kjønnsrollemønsteret som at mannen tar oppvask, støvsuging og badvasking hos oss.

[løve70]

Det er som regel LøveMannen som kjører om vi begge er i bilen. Dette fordi han liker bedre å kjøre bil enn det jeg gjør. Jeg fikk rett og slett litt nok av bilkjøring da jeg tidligere hadde en jobb som innebar mye kjøring. Jeg kjører mye nå også, så det er på ingen måte sånn at jeg ikke opprettholder kjøreferdighetene mine. Om vi kjører langtur, bytter vi selvsagt på å kjøre.

[Skytte]

Mannen; jeg har ikke førerkort.

[Pappalille]

Vi har ikke bil, men når vi låner bil blir det ofte til at mannen kjører. Én ting er at han nok er mer glad i å kjøre enn meg, men jeg har også blitt reddere i trafikken etter en ulykke for noen år siden. Det er egentlig grunn god nok til at jeg burde kjøre mer, men sånn er det altså ikke blitt.

For øvrig vil jeg bare få si at det at en har hatt lappen i 20 år eller mer ikke automatisk gjør deg til en bedre sjåfør enn en som fikk lappen for fem år siden. =) :flisespikke: