Om å surre med uttrykk - en spinn-åff fra sy-puter-tråden

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det var en gang for lenge, lenge siden. Det må vel ha vært sånn omtrentlig da jeg gikk i niende ev. første klasse på vgs og en venninne av meg hadde en smekk-tett kjæreste. Seriøst. Han var rett og slett dum.

Det ble til slutt slik at jeg kuttet kontakten med venninnen min fordi jeg ikke orket å omgås dusten.

En ting jeg husker vi kranglet om var følgende:
Vi snakket om det å ha innflytelse på et annet menneske. Han sidestilte det å ha innflytelse med det å ha positiv innflytelse og det å ikke ha innflytelse med negativ innflytelse, og samme hvor små teskjeer jeg fant frem gikk det ikke inn. Han ga seg ikke, han var helt steil.

Det hører vel med til historien her at han var et par år eldre enn oss og knappest fullførte ungdomsskolen. Det er nesten så jeg vil påstå at han skylte IQ.

Kjenner du slike folk? Som tviholder på de mest dustete ting uansett hvor mye man legger frem av bevis?

Hmmm - med ett trodde jeg det var meg og min, men nå ble jeg nysgjerring .

Men jo, jeg hadde en eks som til tider kunne være slik som du har beskrevet over. Kommer dessverre ikke på et eneste eksempel her og nå, seff...