Enig med han her?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

I alle disse debattene er det en ting som jeg føler blir forbigått i stillhet:
Hva gjøres for dem som faktisk ønsker å være hjemme lenger med barna?
Kontantstøtten er pr i dag en vits, det er ikke noe reelt alternativ til en jobb med fast inntekt.
Hvem i alle dager kan leve på 3500 i måneden?
Ikke alle har en partner som tjener nok til at det er økonomisk forsvarlig at den andre er hjemme ett år eller to ekstra.
Jeg ønsket så inderlig å være hjemme ett år til da permisjonen gikk ut, men jeg kunne rett og slett ikke.
Siden jobben jeg hadde hatt frem til fødsel var et vikariat var jeg uten jobb, og NAV pustet meg i nakken og truet med å ta fra meg dagpengene om jeg ikke søkte på en heltidsstiling fremfor den deltidsstillingen jeg etterhvert fikk meg.
Det var ikke snakk om å høre på at denne stilingen fort kunne bli heltid fordi den aktuelle bedriften var underbemannet.
I tillegg presterte kvinnemennesket som var min saksbehandler å fortelle meg at "jeg ble jo tussete av å bare surre hjemme med den ungen hele dagen!"

Jeg tror at for mange er det ikke et valg man tar for å "sosialisere barnet" eller fordi man setter karrieren først - men rett og slett fordi det er den eneste muligheten til å holde økonomien på rett kjøl.

Vi klarer det ved at jeg har en halvstilling ved siden av. Vi hadde nok klart oss uten den også, men jeg synes det er greit å ha en fot innafor yrket mitt også.

Argumentet til de som er imot KS er jo at kvinner og menn ikke skal finansieres av staten for å ikke jobbe, svært få FP-ere ser samfunnsnytten og verdien i det en hjemmeværende gjør. Dessverre.