Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
På skolen her var det en løvemamma som lagde rabalder da gutten fikk med melding hjem. Han hadde ikke fått beskjeden om at det-og-det ikke var lov, så meldingen var URETTFERDIG. Hun ringte foreldre til de andre barna som også hadde fått med melding hjem, og ville at alle skulle nekte å skrive under.
Jeg håper og tror jeg ville reagert med å 1)finne ut hvordan situasjonen var da beskjeden ble gitt (burde barnet fått den med seg?) og 2) møtt barnet med at "jeg skjønner det er kjipt og føles urettferdig, men sånn er det. Nå vet vi hva som skjedde - du burde fått med deg beskjeden og det var dumt at du ikke gjorde det. Nå lar vi det ligge."
Eller noe. Ikke med foreldreaksjoner.
Tja. Selv om jeg er motstander av at foreldrene skal ordne opp i ett og alt, så er jeg nok litt mer "løvemamma" når det kommer til skolen. For når barna kommer hjem med tårene sprutende og forteller om noe som de har opplevd som helt urettferdig - hva skal jeg egentlig gjøre da?
Hvis jeg gir barnet medhold i at "ja det var urettferdig, deal with it" - så vil læreren mene at jeg undergraver hans / hennes autoritet overfor barna.
Hvis jeg ringer læreren og spør: "hva skjedde?" - så går læreren i forsvar og hevder at jeg ikke stoler på han / henne.
Hvis jeg ignorerer barnet og sier "synd, men sånn er livet", så sitter barnet igjen med en følelse av at man ikke kan stole på verken foreldre eller skole.
Hvis jeg tar lærerens parti uten å kjenne saken kan jeg jo i verste fall bidra til urettferdighet.
Dette går på tillit mer enn på enkelt-saken som utløste evt melding hjem eller annet. Hvis jeg ser at mitt barns kontaktlærer har gjort noe som undergraver denne tilliten (tilliten barnet har til læreren) så syns jeg faktisk det er viktig å gjøre noe med det.
Derfor er jeg litt "løvemamma" i forhold til skolen. Og jeg kunne nevnt utallige eksempler på underlige "tiltak" i regi av skolen, som jeg har stilt spørsmålstegn ved. Jeg skal ikke gå inn på det, men kan godt si at akkurat det med hva ungene faktisk har fått beskjed om av og til har utløst at jeg har tatt kontakt. Du kan da ikke kreve at ungene skal følge regler som de ikke har fått vite om, og derfor ikke gi reaksjoner / konsekvenser på det heller.
Som før nevnt har min gutt litt spesielle behov, og dette er selvsagt noe av årsaken til at jeg er "løvemamma". For mange av "tiltakene" fra skolen har vært helt feil i forhold til han og hans behov - og min opplevelse er at stort sett er det ikke vrang vilje det står på, ei heller at de ignorerer hans behov, men de tenker seg ikke om, og igangsetter ting uten å ha tenkt igjennom gjennomføring og konsekvenser.
Her kunne jeg skrevet meg varm - tror jeg stopper her.  |
14-01-09, 12:11
Hybrid visning
