Sv: Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?
Jeg er egentlig veldig lite hønemorete av meg. Eldstemann har vært "stor gutt" siden han ble født nærmest, og jeg himlet litt med øynene over foreldre som jeg syntes var veldig dillete med ungene sine. Faren hans var en skikkelig hønefar, mens jeg var skikkelig hardcore "nei, dette får han greie seg. Ingen kjære mor".
Men så fikk jeg en gutt til, og da måtte jeg jaggu innse at barn er forskjellige. Så nå følger jeg førsteklassingen min inn i garderoben hver dag. Han går til og med og holder meg i hånden over skolegården. Nå har han litt spesielle behov, så han trenger å gå "fra hånd til hånd" som fagfolka kaller det. Og det tror jeg kanskje mange barn i den alderen har behov for, ikke bare barn med ekstra behov. Men vi ønsker selvsagt at sønnen vår skal bli mer selvstendig, så vi skal intensivere treningen i kle av og på seg selv, og så etter hvert prøve å si ha det i skolegården i stedet for å være med inn.
Men når det gjelder Frognerborgen? Hah – ingen sperrer. Vi må dog be han komme ned når han klatrer oppe på den, på utsiden. Ikke fordi VI er redde, men det er ikke meningen at det skal klatres der, så jeg vil ikke at han skal påvirke de andre barna til å gjøre det samme.
__________________
En stor og en liten (94 og 02)
Ikke la det aller beste bli det godes fiende
|