Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

[Toffskij]

Jeg kan vanskelig forestille meg ungene mine som tafatte og uselvstendige individer uansett hva jeg skulle finne på å utsette dem for av restriksjoner.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg kan vanskelig forestille meg ungene mine som tafatte og uselvstendige individer uansett hva jeg skulle finne på å utsette dem for av restriksjoner.

Godt poeng - og samma her!

[Esme]

Jeg er veldig bevisst på at sønnen min skal kunne klare seg godt når han blir større. Både når det gjelder ferdigheter, og ansvar. Jeg må si at de foreldrene som ikke lar ungene hjelpe til hjemme fordi "de skal ha en barndom" befinner seg på en annen planet enn meg.

Jeg blir faktisk irritert og avmektig når voksne folk ikke tør eller kan de aller enkleste ting, og får lyst å sende dem på bootcamp i jotunheimen.

[Krem]

Jeg ser jo daglig i jobben i barnehage stor forskjell i hvordan barna blir oppdradd. Det er tydelig forskjell på de barna som sitter passivt, og forventer servering, underholdning og oppfølging, og de barna som har et selvstendig initiativ. Jeg ser også på mine kollegaer som er gjennom 8 (!) telefoner hver morgen for å få 13 åringen på skolen.

Det vanskelige er jo balansegangen, mellom å la barn få erfaringene til å se hva som skal gjøres og hvordan, og den andre siden som innebærer bl.a sikkerhet.

[Bokormen]

Man merker godt hvem som er vant til full oppvartning hjemme ja, men samtidig har jeg funnet ut at de ofte greier mye da hønemor er ute av syne. Da vi har skolebarn på besøk som vil ha hjelp til alt mulig sier jeg at de må prøve selv først, og så hjelper jeg dem om de ikke får det til. Og som regel greier de både å helle i drikke og å ha på seg sko gitt. Men nå er jeg vant til gjøre-selv-barn da, det er mulig at jeg hadde ytt mer service ovenfor et barn som syntes alt var vaaaanskelig?

[Esme]

Det er jo enkelte ting som er farligere nå enn før, som trafikken for eksempel. Men jeg tror ikke noe på at faren for overgripere er større nå enn før, tvertimot.

I artikkelen som det var snakk om, ble det nevnt 12-åringer som ikke får ta T-bane på lyse dagen. Det må vel være en overdrivelse vel? Eller er det reelle eksempler?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo enkelte ting som er farligere nå enn før, som trafikken for eksempel.

Jeg tenkte trafikk da jeg leste kronikken. Trafikken står for meg som hovedgrunnen til at jeg ikke vil slippe min sønn ut alene så mye som jeg skulle ønsker. Sjåfører som kjører fort, snakker i mobil og ikke følger med kombinert med barn som ikke er evolusjonært tilpasset å passe seg for biler er en så skremmende kombinasjon at jeg holder igjen mye mer enn jeg skulle ønske.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

I artikkelen som det var snakk om, ble det nevnt 12-åringer som ikke får ta T-bane på lyse dagen. Det må vel være en overdrivelse vel? Eller er det reelle eksempler?

Skulle ikke forundre meg. Da eldstemann skulle på leirskole første uken i sjuende klasse, var noen av foreldrene helt fra seg, fordi barnet hadde jo "aldri sovet borte uten dem før". Da fikk jeg helt bakoversveis. 13 år og aldri sovet uten foreldrene? For MEG er det i alle fall veldig rart.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Skulle ikke forundre meg. Da eldstemann skulle på leirskole første uken i sjuende klasse, var noen av foreldrene helt fra seg, fordi barnet hadde jo "aldri sovet borte uten dem før". Da fikk jeg helt bakoversveis. 13 år og aldri sovet uten foreldrene? For MEG er det i alle fall veldig rart.

For det første må jo barnet ha noen å sove hos, annet enn foreldrene. Ikke alle har alternativer.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er veldig bevisst på at sønnen min skal kunne klare seg godt når han blir større. Både når det gjelder ferdigheter, og ansvar. Jeg må si at de foreldrene som ikke lar ungene hjelpe til hjemme fordi "de skal ha en barndom" befinner seg på en annen planet enn meg.

Jeg blir faktisk irritert og avmektig når voksne folk ikke tør eller kan de aller enkleste ting, og får lyst å sende dem på bootcamp i jotunheimen.

Er ikke noe fan av bare å nikke og signere men må gjøre det her. Jeg er veldig enig i det Esme sier.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg tror faktisk at det er ganske mye i det. Barn beskyttes litt for mye, og de voksne kontrollerer og styrer litt for mye. Vi beskytter ikke lengre barn bare mot det som er farlig, men også mot alt vi syns er upedagogisk, irriterende, plagsomt, kjedelig, unødvendig, osv. Vi beskytter barn mot andre barn som ikke følger reglene (jfr. Lekeland-tråden). Alt i alt mener jeg at barn i dag får prøve seg for lite på egenhånd, og dermed mister verdifull læring. Jeg tror det er lurt å lære disse tingene i ung alder, fordi det er vanskeligere å lære det når man har blitt voksen.

Jeg hører også mange som vil beskytte barna sine mot å vite ting. Vite at det finnes krig, for eksempel. Folk blir opprørte hvis det kommer en nyhetssending rett før barne-tv, for de stakkars små barna trenger vel ikke å vite at det skjer fæle ting.

Jeg tror det er lurt at man lar barna prøve seg samtidig som foreldrene er der når det er nødvendig. For å illustrere med et eksempel, når ungene lærer å sykle mener jeg at foreldrene bør sørge for at området er trygt i forhold til biltrafikk, at ungene har passe stor sykkel i forsvarlig stand, og at de bruker hjelm. Det er ikke nødvendig å løpe etter dem og holde i en stang i ukesvis for å hindre at de skal velte og slå seg. Det er ikke nødvendig å hindre skrubbsår. Man skal derimot forhindre alvorlige skader (ergo hjelm, bra sykkel og trafikksikkert område).

Er helt enig, Bina. Har vært sammen med ganske mange barn og unge gjennom de siste ti årene. Det er ikke til å stikke under en stol at mange foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste, langt fra alle heldigvis men når man ser hva en overbeskyttet barndom kan føre med seg i form av angst og andre plager er det nok til å få lyst til å filleriste et par foreldre.

Selv kastet jeg foreldre ut av garderobene da jeg var trener. Det er selvklart at et barn på 7-8 år klarer seg fint i garderoben så lenge det er en voksen der som har tilsyn.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er veldig bevisst på at sønnen min skal kunne klare seg godt når han blir større. Både når det gjelder ferdigheter, og ansvar. Jeg må si at de foreldrene som ikke lar ungene hjelpe til hjemme fordi "de skal ha en barndom" befinner seg på en annen planet enn meg.

Jeg blir faktisk irritert og avmektig når voksne folk ikke tør eller kan de aller enkleste ting, og får lyst å sende dem på bootcamp i jotunheimen.

En sånn bootcamp leder jeg gjerne.

[Nenne]

Nei, det tror jeg ikke noe på. De tingene vi gjør nå, som ikke våre foreldre gjorde for oss, av påpassing og tilrettelegging har i stor grad bidratt til at barnedødeligheten er gått drastisk ned i Norge. Det er også blitt mye mer å passe seg for, økt biltrafikk er det aller viktigste. Unger har ikke endret seg, de kan og vil selv.

Jeg var på et foredrag på fredag og der snakket foredragsholder blant mye annet om små barn og hva de lærer først å si. I kor svarte salen: "Nei", "Vil ikke" og "Gjøre sjøl". Det er ikke noe tafatt og uselvstendig over det. Unger vil frigjøre seg. At vi beskytter dem mot ulykker endrer ikke noe på det.