Snåsamannen

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Kroppens prosesser er fascinerende men det er for enkelt å si at kroppen fikser dette selv når det e alvorlige diagnoser. Jeg kjenner at jeg blir indignert av slike holdninger. Folk må tro hva de vil for min del, og tro kan som kjent flytte fjell, men å hevde at alvorlige sykdomme kan kureres uten medisinsk behandling er en alvorlig påstand som kan koste den det gjelder livet.

Hadde jeg vært mer tynnhudet hadde jeg kanskje latt dette såre meg. Jeg har en ganske alvorlig sykdom selv, og tanken på at andre går rundt og tror at om jeg bare hadde trodd på ditten og datten (erstatt med diverse alternative opplegg) hadde jeg kunne blitt bedre gjør meg matt.

"Å er du så syk? Du må bare tro på at du vil bli frisk! "

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hadde jeg vært mer tynnhudet hadde jeg kanskje latt dette såre meg. Jeg har en ganske alvorlig sykdom selv, og tanken på at andre går rundt og tror at om jeg bare hadde trodd på ditten og datten (erstatt med diverse alternative opplegg) hadde jeg kunne blitt bedre gjør meg matt.

"Å er du så syk? Du må bare tro på at du vil bli frisk! "

Det er ment i den forstand du ser den. Selv har jeg vært alvorlig syk og fåt en hel del slik svada. Jeg tror ikke selv om troen visstnok kan flytte fjell, jeg mener ikke at man kan tro seg frisk, men de som mener det må gjerne tro til krampa tar dem.

[Olympia]

Man kan jo helt klart tenke seg i bedre humør, friskere om du så vil, men det er en lang vei derfra til å bli helbredet.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Man kan jo helt klart tenke seg i bedre humør, friskere om du så vil, men det er en lang vei derfra til å bli helbredet.

Jo, humøret kan man gjøre noe med men alikevel er det som du sier langt defra til å bli helbredet. Det er klart at godt humør hjelper men det er heller ikke nok til å bli kvitt alvorlig sykdom i min bok.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kreftpasienter pleier ikke å bli friskmeldt uten at det er gjort noen objektive målinger som støtter friskmeldingen. Jeg har ikke vært borte i leger som tør å si til en pasient at de har blitt kreften uten å støtte seg på undersøkelser.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønte hva du mente Alfa.

Misforstå meg rett. Eg trur ikkje at mannen kan helbrede kreft. Det eg ville fram til var jo at ein også innanfor vestleg medisin set feil diagnoser, friskmelder pasientar som eigentleg er sjuke m.m. Eg synest difor ikkje at det held som argumentasjon at han skal ha mislykkast på nokre pasientar. Men eg er agnostikar på alle vis, og resonnementet mitt er nok prega av det. Eg verken trur eller avviser, men føler meg temmeleg trygg på at vi ikkje endå har kunnskapar nok til å gje vanntette vitskaplege svar på somme av dei fenomena som i dag vert kalla overnaturlege.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg verken trur eller avviser, men føler meg temmeleg trygg på at vi ikkje endå har kunnskapar nok til å gje vanntette vitskaplege svar på somme av dei fenomena som i dag vert kalla overnaturlege.

Godt sagt.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg kjenner at det stritter litt i meg når et kommer slike uttalelser. Selv er jeg skeptiker selv etter alvorlige hendelser i livet så er jeg det.

Så fordi du "så lyset" da du hadde "kniven på strupen" så har du nok empiri til å hevde at alle andre vil det også?

Og jeg kjenner at det stritter litt i meg når du ikke leser det jeg skriver, men det du tror at jeg skrev.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Folk har alltid trodd på "noe", men i tidligere tider har troen ofte vært sterkt knyttet til religion, det er så vidt jeg vet kun i senere tid at folk "tror" på ting som ikke er religiøst fundert.

Nisser og troll, nøkken og feer, de overjordiske osv.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Her viser du din uvitenhet og dine fordommer. Når man snakker om å være åpen så er det snakk om å åpne for det en healer kan gjøre for deg. Man trenger ikke å tro på det, men man må legge skepsisen litt på si og tenke at kanskje kan det være noe i dette.

Nettopp denne tankegangen (og ikke deg personlig Jessica, det er flere som har ytret det samme) er grunnleggende. Man må være "åpen" for at det skal hjelpe. Hvis det ikke hjelper er det fordi man ikke er "åpen"?
Hvorfor kan ikke healing hjelpe de skeptiske?
Det er da jeg tenker at det Teofelia og olympia skrev lengre opp, om at dette er en mann som hjelper andre å tenke i riktige baner, finne løsninger selv. En som hjelper medmennesker å åpne opp for ... hva vet jeg, indre energi eller guds ånd eller egen styrke og evne eller hva det måtte være man ellers tror på.
Og at han er en tilrettelegger for en fokusering av egen styrke/energi/evner, men ingen healer - som jeg forbinder med at styrken eller energien ligger i ham.
I andre sammenhenger vil jeg egentlig sammenligne det litt med bønn...

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg tror han greier å få folk frisk. Ved å være tilstede, ved å lytte, ved å roe ned, ved å ta på alvor osv osv osv. Men ikke ved å ha varme hender som faktisk helbreder fysiske plager. Jeg tror pasientene/mennesket selv har en så stor evne i å "tenke seg frisk/bedre" at de greier å gjøre dette sammen med Snåsamannen, ikke så ulik annen terapi. De møter en person som de kan stole på, og som de tror kan hjelpe dem, og det i seg selv fører til bedring.

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Og jeg blir litt matt av det der "man må tro for at det skal hjelpe".
Og at alle ville tatt imot hjelp i ekstremsituasjoner, foreks. ved dødelig sykdom (og da også blitt omvendt, fordi det da selvsat hjelper), for det stemmer bare ikke.

Men det spørs hva som hadde blitt meg fortalt... Hvis man hadde tilbudt meg en healer hadde jeg nok rygget, en prest - vel, skeptisk men hvis det hadde vært den rette personen, en psykolog - hadde vært greit. Men budskapet til disse tre kunne veldig gjerne vært det samme...

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Man kan velge å lytte til personen, stille spørsmål og ikke låse seg i fastlagte tankemønstre selv om disse kan utfordre ens eget verdensbilde. Man kan hoppe rett inn i pasientens egen forklaring og svelge denne fullt ut.. Det finnes også flere måter å møte dette på. Det jeg mener er at jeg synes mange svært raskt havner i konklusjoner. Dette er forståelig hvis man har et verdensbilde man ikke våger å få utfordret.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nå hender det en gang i blant at mennesker som ikke vil tro og ikke tror opplever at noe hjelper eller opplever noe annet de ikke på noe vis klarer å forklare. Dette vet jeg kan oppleves som en krise fordi det forstyrrer et fasttømret verdensbilde som man helst ikke vil at skal utfordres.

Hattifnatten - her synes jeg du er temmelig kategorisk. Selv om man ikke tror eller er åpen for det overnaturlige (eller hvilket ord jeg nå skal bruke, det er ikke helt riktig her), så betyr det ikke at ens verdensbilde er fasttømret, eller at man ikke ønsker å få det utfordret. Det kan også være at man har svært åpne øyne og et godt gjennomtenkt forhold til sitt verdensbilde, og rett og slett velger å tro at denne typen fenomener tror man ikke på, at de lar seg forklare på annet vis.
Akkurat som andre velger hva man skal tro og ikke tro på, sant? (og da tenker jeg religion). Man kan jo ikke påstå at man har et fasttømret verdensbilde fordi om man velger å ikke tro på gud. Eller fordi om man velger å tro på gud. Noe mer enn man kan påstå at man har et fasttømret verdensbilde for man velger (velger!) å ikke tro på overnaturlige fenomener?

[him]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Nisser og troll, nøkken og feer, de overjordiske osv.

Så vidt jeg vet var dette ladete krefter, gode og onde. Som var avhengig av moral og vett. Feks kunne man lure trollene om man var smart nok, nissen kunne man holde seg inne med, de overjordiske måtte man passe seg for.

Jeg ser at det jeg sier blir feil, jeg har det veldig klart inni meg, men har problemer med å uttrykke meg. Kanskje er det riktigere å si den nye troen er mer løsrevet fra moral, etikk og i tillegg mer individuell? Feks så har jeg ikke hørt noe om at folk ikke kan bli healet fordi de er onde. Man må, som Jessica så treffende sier det, "åpne seg". Det er det som er det nye kriteriet, ikke om man er god eller ond. Eller om man gjør de riktige tingene (går i kirken, betaler tiende, ofrer, ber etc).

Jeg tror at det Jessica sier er veldig typisk for den nye religionene. Man kan ikke "lære" den, det er ingen trossamfunn som driver med undervisning, man må selv søke den opp, og det er noe "inne i en" som må åpne opp for dette. Jeg mener dette er nytt. Det at man tidligere trodde på nøkken etc var det mer som et reelt fenomen, noe som var der. I dag vil man kun oppleve disse fenomene hvis man er åpen. Fenomenene er med andre ord avhengig av noe inne i en selv.

[turi]

Og jeg mener at en verken trenger å være åpen for eller å tro på for at det skal hjelpe.

Men jeg tror også at det har mye med kjemi å gjøre, og at ikke alle healere kan hjelpe alle, med alt.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg vil anta at med en slik alvorlig diagnose så fikk du massiv behandling i form av cellegift og stråling?

Det ville være naivt å tro at man overlever lymfekreft ved å tro eller ved å benytte healing for den sakens skyld. Leger som stiller diagnoser er jevnt over utdannet som leger og bør være selvsikre i sitt arbeid. Ved vanskelige diagnoser (kreft) vet jeg at de fleste diskuterer det med sine kollegaer også ( i følge de legene jeg har vært borti).

Det at man tror gjør en ikke til et bedre menneske i mine øyne, det er heller hva mennesket gjør som gjør et menneske til et godt et. Jeg håper inderlig at jeg er ydmyk ovenfor livet til tross for at jeg ikke er troende.

Man heler ikke dette barnet som har fallt og slått seg, man gir det omsorg. Det er to meget ulike begreper som noen ganger føles som det samme for mottakeren. Barnet som får plaster og litt omsorg glemme smerten, såret blir ikke borte bare fordi du gir det omsorg og et plaster.

Kroppens prosesser er fascinerende men det er for enkelt å si at kroppen fikser dette selv når det er alvorlige diagnoser. Jeg kjenner at jeg blir indignert av slike holdninger. Folk må tro hva de vil for min del, og tro kan som kjent flytte fjell, men å hevde at alvorlige sykdomme kan kureres uten medisinsk behandling er en alvorlig påstand som kan koste den det gjelder livet.

Jeg fikk diagnosen jeg..av en vikarlege ute på bygda, uten noe mer om og men. Mannen holdt på å skremme vettet av meg. Jeg hadde kreft og skulle forberede meg på å dø. Husker jeg spurte om han ikke hadde noen andre alternativer å by på.Men nei, han var helt sikker. Årsaken til at jeg var der var plagsom nattesvette, og jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt kreft. Det var det heller ikke. Om det hadde vært ville jeg antagelig vært død nå. Kusinen min døde av lymfekreft like før så det var ingen morsom situasjon. Det jeg ville fortelle var at om snåsakailln bommer på sine "diagnoser" så er det jaggu andre, bedre skolerte som gjør det også.
Han jeg møtte burde ha sendt meg til utredning, uten bastant komme med en diagnose han ikke hadde forutsetninger for å gi.
Jeg tror ikke healere kan kurere alvorlige sykdommer. Jeg er slett ikke et menneske som er lett å overbevise. Allikevel tror jeg enkelte mennesker har iboende evner de bruker til et gode for andre. Og jeg tror om ikke alle så veldig mange av oss har disse evnene, vi bruker dem bare ikke. Vi vet ikke hvordan. Hva med de som er synske? Min meget skeptiske agnostiske kjæreste måtte faktisk innrømme, i går da vi diskuterte healing med en god venninne, at han faktisk kjenner en mann som er synsk. Og hvis evner nær hadde drevet ham i døden. Disse spesielle "gavene" er ikke et gode for alle.

[Alfa]

For å vere veldig spissformulert så synest eg faktisk det er minst like naivt, arrogant og latterleg å kategorisk nekte for at det kan finnast fenomen som ikkje kan forklarast ut frå dei vitskaplege kunnskapane mennesket har til no som å tru på jomfrufødsel eller gjenferd.

[Irma]

Jeg skjønner ikke helt sammenligningen med at enkelte leger gjør store brølere og f.eks feildiagnostiserer, er argument for at det er ok at en healer friskmelder en person med kreft. Jeg antar at de fleste som tror på healing også vil synes at en healer går over sitt kompetanseområde dersom h*n friskmelder noen fra kreft?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg skjønner ikke helt sammenligningen med at enkelte leger gjør store brølere og f.eks feildiagnostiserer, er argument for at det er ok at en healer friskmelder en person med kreft. Jeg antar at de fleste som tror på healing også vil synes at en healer går over sitt kompetanseområde dersom h*n friskmelder noen fra kreft?

Det var ikkje det som var poenget, Irma. Poenget var berre at argumentet om feil friskmelding ikkje kan gjelde berre den eine vegen, det må gjelde begge vegar om det skal ha verdi. Eg er, utan tvil, einig med deg i at det er eit overtramp å friskmelde folk frå kreft når dei ikkje er friske, men det er jammen meg eit stort overtramp å feildiagnostisere og friskmelde (om enn ikkje kreft) på feilaktig grunnlag innanfor vestleg medisin også. Begge deler handlar om mennesklege feil som desverre skjer heile tida. Det beviser ikkje at healing ikkje kan fungere, like lite som det beviser at vestleg medisin ikkje kan fungere.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det var ikkje det som var poenget, Irma. Poenget var berre at argumentet om feil friskmelding ikkje kan gjelde berre den eine vegen, det må gjelde begge vegar om det skal ha verdi. Eg er, utan tvil, einig med deg i at det er eit overtramp å friskmelde folk frå kreft når dei ikkje er friske, men det er jammen meg eit stort overtramp å feildiagnostisere og friskmelde (om enn ikkje kreft) på feilaktig grunnlag innanfor vestleg medisin også. Begge deler handlar om mennesklege feil som desverre skjer heile tida. Det beviser ikkje at healing ikkje kan fungere, like lite som det beviser at vestleg medisin ikkje kan fungere.

Jeg tror vi ser litt forskjellig på det. Jeg synes det er et større overtramp om en healer feilaktig friskmelder en person fra kreft, enn dersom en lege gjør det. Det forutsetter selvsagt at legen bruker andre midler enn øynene og ørene sine i prosessen.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg tror vi ser litt forskjellig på det. Jeg synes det er et større overtramp om en healer feilaktig friskmelder en person fra kreft, enn dersom en lege gjør det. Det forutsetter selvsagt at legen bruker andre midler enn øynene og ørene sine i prosessen.

Konteksten tatt i betraktning så er eg ikkje heilt einig. Det vil vere meir naturleg å dobbeltsjekke svaret frå ein "healer" enn svaret frå ein lege. Eg understreker nok ein gong at eg verken trur eller fornektar, men at eg synest det er veldig rart at nokon kan hevde å ha ein fasit på kor vidt det kan eksistere fenomen som gjer at han faktisk kan hjelpe.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg tror vi ser litt forskjellig på det. Jeg synes det er et større overtramp om en healer feilaktig friskmelder en person fra kreft, enn dersom en lege gjør det. Det forutsetter selvsagt at legen bruker andre midler enn øynene og ørene sine i prosessen.

Jeg tenker omvendt.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Konteksten tatt i betraktning så er eg ikkje heilt einig. Det vil vere meir naturleg å dobbeltsjekke svaret frå ein "healer" enn svaret frå ein lege. Eg understreker nok ein gong at eg verken trur eller fornektar, men at eg synest det er veldig rart at nokon kan hevde å ha ein fasit på kor vidt det kan eksistere fenomen som gjer at han faktisk kan hjelpe.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg tenker omvendt.

Kan du utdype det? Blir litt nysgjerrig. En lege arbeider ut i fra en metode som tilsier at h*n ikke er synsk. Altså må h*n kartlegge symtomer, henvise til røntgen/MR++, henvise til spesialister osv. Man senser seg ikke fram til en kreftkul, man ser den på et bilde, eller finner den fysisk. Dersom en lege samvittighetsfullt friskmelder en person etter å ha gjort h*n bør, og h*n tar feil - så er det selvsagt trist og dumt. Men etisk sett tenker jeg at det er holdbart. En healer som friskmelder en syk person har etter min mening ikke anledning til å kartlegge på samme måte. H*n kan kanskje bruke healerevnene sine til å føle seg sikker på at kreftkulen er borte (og kanskje er den det), men etter min mening vil det nærmest være et overgrep å formidle denne beskjeden til pasient uten å samtidig ha fysiske funn å støtte seg til. Som for eksempel et røntgenbilde.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg verken trur eller avviser, men føler meg temmeleg trygg på at vi ikkje endå har kunnskapar nok til å gje vanntette vitskaplege svar på somme av dei fenomena som i dag vert kalla overnaturlege.

Nei, vitenskapen er absolutt ikke ufeilbarlig eller har svar på alt, absolutt ikke. Og det er jo ingen som er realister som påstår det heller, tvertimot, man ønsker jo at det skal fortsette å gjøres forskning.

Men når det gjelder å finne ut hva som faktisk ikke virker eller ei, så har vi pr dags dato ingen bedre metode å finne det ut på enn ved vitenskaplige metoder. Opp til slutten av 1800-tallet så var det ingen metode som var utviklet til å finne ut hva som faktisk er riktig eller ei, og datidens leger var da sånn at de fant sine personlige metoder for å behandle pasienter på, noen ble friske, andre virket det ikke på, og man hadde personlige meninger om årsaksforhold og slikt.
Det var først når man utviklet vitenskaplige metoder at man fikk store fremskritt innenfor medisin.

Når det gjelder helbredere som Gjerstad så er det jo de samme historiene som går likt med helbredere innenfor karismatiske kristne menigheter, helgener, TV-pastorer, heksedoktorer og andre utøvere av udokumentert medisin. Det finnes altså en hærskare med folk som driver med dette, og jeg tenker at dersom dette hadde vært en helt reell ting, så hadde det vært mulig å dokumentere at det de gjør har virkning. Jeg ser ingen grunn til å anse Gjerstad som noe annet enn hvilken som helst TV-pastor bortsett fra at han tar ikke penger, og det gjør at moralsk sett så står han langt over dem.