Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

[leliane]

Det var en fase, og det er jeg glad for... Vi har et flagg og en paraply. That's it.

Det er kvalmende å se spin off-effektene. Vi som bor i Sabeltannby registrerer nye småfans til stedet hvert år. De har sunnivakjoler og sabeltannfrakker og alle andre effekter attåt. Ikke rart alle snakker om hvor dyrt det er å dra til Dyreparken når uniform er påkrevd.

Men musikken er fengende.

[Hyacinth]

Dette er en av de få tingene jeg ikke greier å ha noen spesiell mening om. Det kommer kanskje av at ingen av mine unger (7 og 4 1/2) aldri har hatt noen forhold til den fyren. Jeg kan ikke si at jeg er lei for det, akkurat, men jeg hater ham heller ikke.

[Filifjonka]

De to eldste mine hadde Sabeltann på kassett på begynnelsen av nittitallet, og jeg må si jeg følte meg hardt prøvet en stund, med de sangene om og om igjen.

[Hyacinth]

Den eneste sangen jeg har hørt er den der "...så kan vi ta det rolig de neste hundre år.." Jeg like den ikke, men jeg har ikke noe hat-forhold til den heller.

[Bokormen]

Jeg har egentlig ikke noe spesielt imot Sabeltann (kanskje fordi ingen av våre har vært så opptatt av han - enda ).

Men jeg er ikke glad i lek med sverd og andre våpen, det blir alltid så bråkete, ungene girer seg opp, roper og løper rundt. Jeg er ikke mer blind på minsten enn at jeg ser at han nok med den rette "hjelpen" fra oss kan bli en liten bølle, og jeg har ikke tenkt å legge til rette for det.

[Pebbles]

Jeg kan virkelig ikke se problemet. Vi har hatt til sammen 4 år med intens Sabeltann-periode her i huset og yngstemann holder nok et par år til.
Yngstemann er i rolle som Sabeltann så¨og si hver eneste ettermiddag - vi andre får tildelt statistrollene på skuta (----> sofaen) og det er heldigvis helt greit at Langemann (----> undertegnede) leser avisa og drikker kaffe.

Sabeltann spesielt og pirater generelt har vært en uttømmelig kilde til rollelek her i heimen og guttene fekter så og si hver dag. De er kjempeflinke til å "lekefekte" og de bruke akkurat passe kraft og unngår å slå for hardt på hverandre med imponerende presisjon.

Musikken er helt grei. Er ikke det meste av musikk knyttet opp mot barne-tv/barnefilm-helter lite imponerende? Absolutt til å holde ut.

Jeg tenker som så at når noe fenger de små så til de grader, så har det vel truffet? Jeg er takknemlig for all gleden og leken den svartmalte figuren har ført til her i huset.

[Blå]

Jeg har ingenting spesielt i mot det. Mine er sånn middels interesserte, men akkurat nå har vi lånt to hørespill på biblioteket, som de hører en del på rommet sitt.

Vi så Sabeltannforestillingen i Dyreparken i sommer og jeg syntes egentlig at den var ganske fin. Men så plager ikke musikken meg heller. Jeg ville ikkke valgt å høre på den selv, men den kan godt surre og gå i bilen når jentene er med.

Moralen i de historiene jeg har fått med meg er stort sett at de små og lure slår de store og sterke og sånn sett er det en videreføring av ganske mange andre eventyr.

[Bokormen]

På en lekebutikk her selger de Sabeltannklær, og nå er det mulig jeg husker feil, men jeg tror den Sunnivakjolen kostet nesten 500 kr. Den var ikke spesielt fin eller forseggjort engang. Men folk kjøper det kanskje likevel?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

På en lekebutikk her selger de Sabeltannklær, og nå er det mulig jeg husker feil, men jeg tror den Sunnivakjolen kostet nesten 500 kr. Den var ikke spesielt fin eller forseggjort engang. Men folk kjøper det kanskje likevel?

Det gjør de. Jeg har sett hele familier i full Sabeltannmundur i Dyreparken.

(Dessverre hadde de ikke Sunniva-kjolen i min størrelse, forferdelig synd, men men!)

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

(Dessverre hadde de ikke Sunniva-kjolen i min størrelse, forferdelig synd, men men!)

Du hadde vært lekker i Sunnivakjole, det er jeg sikker på.

[Kråka]

Storebror elsket sabeltann da han var 4 år. Han fikk drakten, hatten, sverdet, skuta, alle figurene, bøkene og filmene. Vi har vært i dyreparken 3 ganger etter at vi ble foreldre. De elsker den parken og det gjør vi også. Han fikk også seile med skuta + hilse på sabeltann, langemann, benjamin, pelle og pysa. Han var helt i hundre og jeg med han. Jeg synes han er en kjempekul barneserie figur. Nå er størsten min 6 år, og han er lei av sabeltann. Han på 3 er begynt å like han, og leker med skuta ofte. De har filmene som de ser på titt og ofte. De har også gardinene og sengesettet av sabeltann, så det ble litt vel mye sabeltanneffekter ja.

[Tussa]

Eg syns Sabeltann var et hersens makkverk heilt til eg innsåg kor stor glede min da fireårige son hadde av fyren. Engasjerte, glade barn tar fort knekken på kamelsmaken i halsen.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Eg syns Sabeltann var et hersens makkverk heilt til eg innsåg kor stor glede min da fireårige son hadde av fyren. Engasjerte, glade barn tar fort knekken på kamelsmaken i halsen.

Ja det kjenner jeg igjen.

Tror nok jeg var en av dem som før jeg fikk mine egne sa at mine barn ikke skulle få leke med sverd. Vel, det ble en av maaaaaange kameler.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Bare fordi noe er lagd så det "treffer" betyr det ikke at det er bra av den grunn. Highschool Musical. Hannah Montana. Jul i Blåfjell.

...men er det skadelig for dem?

Hvis det "treffer" så er det absolutt verdifullt i seg selv.
Jeg er opptatt av god barnelitteratur og annen god barnekultur - men det kunne ikke falle meg inn engang å nekte eldstemann å se på Pokemon selv om det er grisedårlig og minstemann å høre på Sabeltannmusikk selv om jeg selv ikke liker det, og det objektivt sett ikke er kvalitetsmusikk.

Det som er populært hos barn har en verdi i seg selv, akkurat som det som er in i ungdomskretser har en verdi i seg selv - selv om voksne kan synes det er verdiløst, poengløst og trashy.

Ulike ting er høyaktuelt og identitetsskapende i ulike faser, og jeg kan ikke se noen som helst grunn til at mine barn skal like å underholdes på samme vis som meg. Min eldste digger "jokkemusikk" (som altså ikke er Jokke , men "rocke"musikk Dumdum, Metallica) OG Pokemon på én og samme tid.

Det er på samme vis helt uproblematisk for meg at unge jenter (og forøvrig min eldste sønn igjen...) digger Hanna Montana.
So?
Jeg var opptatt av rosa og glitter og stæsh selv da jeg var ung tenåring.
Det ble da et oppegående og intellektuelt individ ut av meg likevel.

Det siste jeg ønsker er å oppdra pretensiøse barn som kun er flasket opp på de gamle klassikerne innen for litteratur og musikk.
Gud hjelpe.
De kan rocke rundt i stua til hva de vil for meg.