Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Blånn]

Dåp i kirken er en religiøs handling og er forkynnende i utgangspunktet. Foreldre som døper lover faktisk å oppdra sitt barn til den kristne forsakelse og tro. Det ligger i dåpen. En begravelse i regi av kirken vil også ha et religiøst innhold. Selvsagt, man er i kirken. Det samme med en kirkelig vielse. Og gudstjenester og i grunnen alt som foregår i kirkens regi. Om noen velger å døpe barnet i kirka, gifte seg der eller begrave sine kjære i kirkens regi må man faktisk forvente at det blir forkynt. Og deltar man på det vil man bli forkynt for. Velger man en seremoni i et hinduistisk tempel, i synagogen, i moskeen osv. vil man bli forkynt deres tro. En skolegudstjeneste er i utgangspunktet forkynnende. Dette elementet er tonet veldig mye ned her hvor jeg bor, men det er ikke et besøk hvor de forteller om de forskjellige tingene som skjer i en gudstjeneste eller de forskjellige tingene barna ser i kirkerommet. Det er en gang i det som likner en god del på en gudstjeneste. Og jeg skjønner godt om foreldre velger annerledes. Derfor er det så viktig å ha et godt alternativt tilbud. For jeg synes fremdeles det er en fin tradisjon. I fjor hadde jeg forresten ei lita muslimsk jente som var med på gudstjenesten. Hun hadde med melding om at hun ikke skulle være med å synge, men at hun hadde hatt lyst til å være med. Det var også en løsning (men da hadde vi jo ikke noe alternativ å tilby).