Sv: Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen
Tja, jeg kan jo lime inn e-posten jeg skrev til rektor forrige uke? Den er i høyeste grad et bidrag i denne debatten.
Hei,
som foreldre til Storesøster i 2A har vi mottatt periodeplanen for ukene 49-9.
Under RLE-faget er julegudstjeneste listet opp under "metode".
Vi stiller oss litt undrende til hvordan en gudstjeneste kan være et
metodepunkt i et fag med en læreplan som inneholder setningen: "I
undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse."
Vi ser at metoden er relevant ifht. kompetansemålet slik det kommer til
uttrykk i periodeplanen, nemlig "samtale og markering av kristen
julehøytid". Men, i læreplanen for faget står det at kompetansemålet er
"samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk
gjennom leveregler, bønn, dåp, gudstjeneste og høytider", og vi kan ikke
se ordet "markering" noe sted.
Vi er klar over at det er et kompetansemål i faget å kunne beskrive
lokale kirker, men vil tro at dette er kompetanse som er mulig å
opparbeide seg ved å besøke kirkebygninger også når det ikke drives
forkynnelse der.
Julegudstjenesten var også oppført i periodeplanen under daværende
KRL-fag i fjor, stikk i strid med rundskriv F-15-07 til skolene fra
Kunnskapsdepartementet, hvor skolene ble bedt om å vise spesiell
aktsomhet ovenfor de laveste klassetrinnene når det gjelder deltakelse i
religiøse aktiviteter - og vi siterer fra brevet du sendte ut i
september i fjor - "Deltakelse i skolegudstjeneste eller andre religiøse
aktiviteter er ikke en del av KRL-faget".
Vi har forståelse for tradisjonen med julegudstjeneste (selv om vi
ikke ønsker at vår datter skal delta på den og håper at det i år er et
godt alternativt opplegg for henne i tråd med opplæringsloven §2.3 a),
det vi ikke forstår er hvilken funksjon og rolle den spiller innenfor
RLE-faget etter gjeldende læreplan, og sett i lys av dommen i Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Med vennlig hilsen
Acsa og Ulvefar
__________________
2001&2005
|